[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Titti, her.

Kjenner igjen det der med store krav til seg selv...men hjalp det bare å fortelle han at han var smart altså...

Han er fortsatt litt spesiell, men ikke på en negativ måte og utageringen, som var det viktigste, stoppet så og si på dagen! Tok jo noen uker med utredninger først, så han visste jo at det ikke bare var noe vi sa!
Han følte jo selv at han ikke var som de andre og hadde gått rundt og trodd at det var fordi han var så innmari dum og teit. Klart det ble mye lettere å være han når det ikke var noe sånt som var problemet! Og han er slett ikke blitt "høy på pære" av å vite at kun 1-2% av verdens befolkning har høyere IQ enn det han hadde som 10-åring!

Resten av barneskolen gikk greit, ungdomsskolen var et mareritt med masse forskjellige lærere, kontaktlærer som stemplet han som en bråkmaker og pøbel og ikke ville lese mappen hans en gang for å finne ut hvorfor han oppførte seg litt på kanten, videregående er himmelriket med en blid og grei sønn som har funnet sin plass som forskalingssnekker, bare gode karakterer, fornøyde lærere........