Som jeg sier, så er jeg helt enig i at livstilsendring er veien å gå. Når det er sagt, så spiste jeg maaaasse godis og usunn mat, og det veldig irregulært. Det betyr at når jeg nå velger å kutte ut godiset, spise mer regulært og planlegger måltidene med tanke på inntak av karbs, så er det en himmelvid forskjell fra hva jeg har gjort tidligere. Jeg har aldri egentlig virkelig gått inn for og virkelig forsøkt meg på dietter tidligere, men er utrolig motivert nå. Det jeg imidlertid mener kan oppleves som "fanatisk" eller "hysterisk" er å si at når man nå legger om livsstilen, så skal man følge dette slavisk og aldri unne seg utskeielsene - forutsatt utskeielsene er unntakene og ikke regelen. En utskeielse en veldig sjelden gang er fortsatt en himmelvid forskjell fra "mitt tidligere liv". Tror helene75 skjønner hva jeg mener. Jeg tenkte kun på muligheten for å bruke karboblokkere (dersom det var noe effekt i slikt) når jeg går på et julebord eller en sjelden middag med venner og sånt noe. Til vanlig kommer jeg til å leve på lavkarbo - helt klart. Er ikke i tvil om det. Som en analfabet på kjøkkenet, så har jeg allerede nå hatt flere åpenbaringer. Det er jo maaasse god lavkarbomat - og utrolig nok klarer jeg å tilberede det på en måte som gjør det godt! Men jeg står ved det jeg sier - en veldig sjelden gang innimellom tenker jeg å unne meg poteter eller pasta eller lignende karbobomber... Naturligvis forutsatt det ikke vil få meg til å føle meg dårlig... Jeg er bare realist jeg. Men som det nevnes - kan være jeg tenker slik fordi jeg er en fersking på lavkarbo ennå... Time will show...
