[sta]

der jeg kom fra hadde vi en klikk med jenter som var sånn fra barneskolen helt ut videregående.
etter at jeg flyttet hjemmefra og fikk en fet utdannelse, kul jobb og en haug kule opplevelser jeg skaffet meg selv var det veldig gøy å komme hjem på besøk. fordi hver gang jeg gikk forbi det lille handlesenteret på vei hjem til barndomshjemmet etter å ha gått av bussen så jeg en eller to av disse tøffe-kule jentene. med samme klær/hårsveis og minst like mye sminke som den gang, men slitnere, ganske mye mer satt og ikke særlig snertne på noen måter lenger - med eller uten unger. for mens jeg var gira på å komme meg videre var disse bare gira på å leve slik de fortalte seg selv og hverandre var riktig, eller i alle fall er det min teori . nå er kanskje ikke direkte relevant til det du forteller, men det ER utrolig kult å le sist og best!
når noen klarer å lage en konflikt av 13 eller 15 kg har de utrolig små fattige kjedelige liv å leve, og det er jeg helt sikker på at læreren din kommer til å bekrefte for deg når du forteller.