I morges våknet vi av en overivrig gutt som sto og hoppet opp og ned i et sinsykt tempo forran sengen. Sånn halvt i ørsken før jeg våknet tenkte jeg at hvem i all verden som har en sånn energi før frokost? Går dette virkelig an liksom? Svaret fikk jeg når vi kom ut på kjøkkenet. For der sto fruktoseboksen på benken med en skjei oppi og litt søl utover benken.... "Hva som har skjedd her da?" Spurte jeg. Han: "Mamma, eg likar sukker eg!" *knis* Jeg: "Jammen du har ikke lov å gå å forsyne deg selv" Han: "Jammen eg fikk ikke vondt!"
