[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

DER er ikke jeg enig! Hos meg er spiseforstyrrelsen fysisk. Jeg får en gedigen stor klump i magen hvis jeg spiser feil og jeg må kaste opp. Jeg vet faktisk ikke på forhånd hva som trigger det, men jeg erfarer. For eksempel er lammekjøtt pyton for meg. Det er lavkarbo, jeg elsker smaken og konsistensen og alt, men jeg får klump i magen og må spy. Spiser jeg derimot kalvekjøtt er det ok. Så også jeg påstår at det IKKE er psykisk, men fysisk.
Mat med kanel eller kardemomme i spyr jeg av... Magen tåler det bare ikke.

Det er vel ikke per definisjon det vi kaller en spiseforstyrrelse, men heller allergi/intoleranse?

Har selv slitt med spiseforstyrrelser og det satt/sitter godt forankra i psyken. Kun, god profesjonell hjelp klarte å få meg ut av mitt dårlige mønster. Lavkarbo valgte jeg selv siden alt annet var utprøvd fra før og ikke minst for at jeg etterhvert fant ut at jeg måtte ha div. matallergier/intoleranser siden jeg ikke gikk ned vekt på lavkalori og alltid var dårlig i magen og ellers i kroppen.

Til trådstarter:
Sørg for at du får all mulig hjelp og støtte fremover, både profesjonell behandling og familie/venner. Det er utrolig viktig med støtte fra alle hold, om man skal klare å komme ut av en slik ond sirkel. Når det gjelder kostholdet synes jeg at du skal velge det som gjør deg godt både i kropp og sinn, dersom ikke behandleren din forstår (stå på ditt ) det kan du jo evt se om de er mulig å få byttet til en annen.

Synes det er litt rart at behandler avfeier det at du føler deg bedre på lavkarbo. Javel, også om du innbiller deg det (jeg vet at du nok ikke gjør det men...)?? Placeboeffekten (eller innbilning om du vil) er jo tross alt også en behandlingsform og dersom du føler deg bedre ved å spise sånn burde vel det være hovedfokus og ikke bare hva du spiser. Jeg forstår jo at det skal monitoreres hva/hvor mye og evt. når du spiser (var iallfall det de gjorde med meg - førte dagbok), men heldigvis var det ingen som blandet seg i om det var biff og bernaise eller brød. Det viktigste var å kartlegge hvorfor (psyken) jeg overspiste eller ikke spiste i det hele tatt.

Nå fikk jeg ikke med meg hvilken kostholdsfilosofi du har valgt, men hva med å få tak i en av bøkene for eksempel "Bedre uten brød" eller Ketolyseboka, lese deg litt opp slik at du har noe å argumentere med og evt vise boka til behandler?

Uansett hvordan du velger å angripe dette, så bør du gjøre det som får både kropp og sinn til å føle velvære. Lykke til og stå på, så klarer du dette