[nellie]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Hva når barnet er helt normalvektig (slankt) og besteforeldre nesten går ut av sitt gode skinn fordi barnet spiste bare en skive på julefrokosten og dets 7 år yngre søskenbarn (en ettåring) spiste to skiver? 8-åringen gjentok bare at hun var mett og nei hun hadde ikke lyst på verken knekkebrød, kjeks, mandariner eller noe av alt det andre de prøvde å trykke i henne. Og på spørsmål om hun kunne få vann fordi hun var tørst var svaret fra en velmenende besteforeldre:"Det står cola i kjøleskapet, ta det du!"

Jeg sprakk til slutt (det er ikke mitt barn) og sa at nå måtte de slutte å mase, hvis ungen sa hun er mett så er hun mett, det kjenner hun best selv. Barnet så takknemlig på meg og sa:"Ja!" Etterpå sa den ene besteforeldren at hun hadde spist for lite, men da protesterte jeg igjen:"Neida, hun har spist akkurat passe for hun har spist til hun ble mett og stoppet da, det burde vel flere av oss voksne bli flinkere til..!"

Ble de sure så får de bare bli det. Hva er vitsen med å lage et spiseproblem ut av en unge som bare følger de signaler kroppen gir på at den er mett!?

Det er vel en helt annen sak og ikke den jeg kommenterte?

Men siden du spør. Nei.. Når besteforeldre reagerer sånn så trenger man heller ikke blande seg inn Kan jo godt gjøre det, men om det er noe poeng, det kan vel diskuteres.