[lillekri]

'Problemet' mitt har alltid vært at jeg periodevis spiser så mye ifm styrketrening, at jeg 'plutselig' innser at jeg må ned i vekt. Tidligere har jeg alltid benyttet LCHF til dette. Gikk fra 102 til 84kg den første gangen, og gjentatte ganger fra 90 til 80.

I år bestemte jeg meg for å prøve noe helt nytt. Periodisk fasting, på engelsk Intermittent Fasting (IF). Erfaringene mine er som følger:

Ulemper:
-Sult! (føler aldri sult på LCHF, bortsett fra de første 3 dagene)

Fordeler:
-Vektnedgang i starten var ca. like rask som HCLF, men på stadiet der vektnedgangen begynner å gå saktere på LCHF, fortsatte kiloene å forsvinne i samme tempo med IF! Nesten litt skummelt!
-Den litt dorske følelsen i kroppen etter mange uker på LCHF kom aldri. Følte meg 'spretten' hele tiden.

Startvekt medio mai: 92kg. Sluttvekt slutten av august: 78kg (enkeltveiinger ned mot 76).

Dietten:

-Mat annenhver dag: 1 stort + 1 lite måltid. Mye smør, ost og kjøtt, med karbohydrater hovedsakentlig fra ris, melk og (litt) sjokolade. (Ingen finmåling eller telling av kalorier. Spiste til jag var stappmett, og spiste litt til noen timer senere.)

-Full pause fra styrketrening. (Vet fra tidligere at styrketrening ødelegger mine dietter pga at jeg blir så fryktelig sulten av det).

Denne formen for faste har nok fellestrekk med LC, for indikerte alltid ketose på ketosticken de dagene jeg ikke spiste.

Muskeltap? Definitivt! Men ikke mer enn det jeg har opplevd med LCHF. Min erfaring er dessuten at muskler du har hatt tidligere, kommer raskt tilbake når du kombinerer kalori-overskudd og styrketrening.

Helse/risiko? Jeg følte meg knallfin hele tiden. Så bra at jeg nesten ikke hadde lyst å slutte på mandag.. ..kjente forresten igjen et par ting en jente med bullimi fortalte meg en gang. At man får et slags rus-forhold til mat pga den intense opplevelsen av å spise masse når man ikke har spist på 30-40 timer. Kanskje noe å være obs på.

Spørsmål/synspunkter?