[Fedonisten]

Jeg har gjort meg noen tanker de siste dagene, og vil gjerne høre om andre her har hatt de samme eller lignende erfaringer.

Jeg startet på lavkarbo-kost i juni 2003, og begynte med oppfølging hos ernæringsfysiolog i september 2003. Hadde da gått ned ca. 6 kilo tror jeg. Siden september har jeg gått ned hele 1,3 kilo - HU HEI hvor det går!!! Ved forrige kontroll hadde jeg vært i ketose i fire uker (ute av ketose 2 ganger pga. selskaper), og da hadde jeg gått ned 0,0 kilo. Er det ikke fantastisk?!

Blei da sur, oppgitt, grinete, dritlei, umotivert, forbannet, fortvilet og - helt sikkert en hel masse andre ting også.... Og bestemte meg for å gi F. Ikke slutte med lavkarbo-kost - for det er kostholdet mitt (må jo spise), men ga vel egentlig opp hele kroppen og tenkte at den får bare styre med sitt. Trenger sikkert ikke si at jeg er insulinresistent.

Det morsomme er at nå har jeg det faktisk så mye bedre! Maten smaker til og med bedre - om mulig. Og jeg kjenner at jeg er roligere i forhold til denne vektnedgangen som jeg strever så fælt med. Er fortsatt i ketose - men strever liksom ikke så mye med det lenger.

Er det noen som skjønner hva jeg mener? Eller er jeg "helt alene i hele verden" på dette området?

Hilsen en forvirret men mett Fedonist