Vis enkelt innlegg
Gammel 25-01-15, 20:28   #26
Johanne88
Juniormedlem
 
Johanne88 sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2015
Innlegg: 23
Johanne88 er på en erverdig vei

Sv: Vanskelig sønn 17 mnd

Opprinnelig lagt inn av Anne, her.

For han er det en fin måte å få ekstra oppmerksomhet. Ikke uvanlig når de er så små da de får søsken. Slitsomt og frustrerende.

La han få masse oppmerksomhet på de positive tingene han gjør. Enten det er lek eller spising.

Synd at mannen maser om amming, hvis du holder på å gå i frø. Mange har det vel så bra med morsmelkerstatning.

Overse ham så godt du kan når han ikke vil spise...bare la maten stå der. Ikke mas. Lett å si, men når du føler du får korreks av helsestasjon fordi han er tynn, så skjønner jeg det er vanskelig. Legg bare en og en bit av noe han har spist før, så du vet at han liker det. Skryt så fort det er noe å skryte av.

Lykke til😊

Takk for tips Men det gjør vi allerede. Får mye kos og positiv oppmerksomhet når han gjør ting som er bra. Når han skaper seg ved måltider overser vi det. Men det gjør ikke nytten det heller, gitt..

Men dette har som sagt pågått lenge før lillebror kom. Han er akkurat den samme som før

Nei, ikke noe kjekt dette med ammingen. Jeg trenger tid og ro for å gjøre det. Og det er noe jeg ikke har tilgang på. Jeg nattammet for ikke lenge siden. Men er så innmari sløv og trøtt at jeg bare sovner (klarer ikke ligge å amme). Så da jeg våknet med babyen sitt hode hengende la jeg det på hyllen. Han har heller ikke gått opp det han "skal". Så helsesøsteren sa det var en god ide å gi han mme i tilleg i hvertfall. Hun sa også at jeg ikke burde amme for enhver pris.

I begynnelsen var det noe jeg SKULLE klare og det gikk greit når faren var hjemme i omsorgspermisjon. Men når jeg har begge samtidig klarer jeg ikke finne roen Men men. Det er ikke verdens undergang. Jeg er mme barn og det er storebror også. Jeg er for amming og alt det der, men ikke når det går ut over alt annet.

Kjenner jeg trenger å stresse ned...vare den minste ting får meg til å ville ta et balltre og ødelegge noe, hehe. Høres veldig voldelig ut! Og jeg er ingen voldelig person. Så disse følelsene jeg sitter med er innvendig. Men det er tungt.
I dag når alt var på sitt verste, sto jeg å lagde brød og chiapudding til i morgen. Så falt den ene skuffen i fra hverandre (vi har et gammelt og groteskt kjøkken fra 70-tallet). Og jeg ble så stresset og frustrert innvendig at jeg faktisk hadde lyst til å kaste alt som lå i den skuffen i bosset og tenne fyr på det

Herregud , jeg høres jo ikke frisk ut. Men det er da jeg kjenner at jeg ikke har det så bra. Jeg håper vi får time hos legen asap... Så får jeg kanskje senket skuldrene litt...

Johanne88 er avlogget   Min kostholdsfilosofi: LCHF Svar med sitat