[sonim]

Opprinnelig lagt inn av FriskogGlad, her.

Hos meg er de årsaken, både indirekte og direkte. Du kan godt spare deg for den nedlatende tonen. Jeg går til psykolog også for å jobbe med å utvikle meg selv for å bli mer utadvendt, men jeg tåler ikke karbohydrater spesielt bra, så hos meg er de direkte årsak til at jeg får skikkelige sammenbrudd hvis jeg er uforsiktig med kostholdet. Så lenge jeg spiser lavkarbo er humøret mitt jevnt, og jeg takler både opp og nedturer bra. Psykologen går jeg til for å endre ting jeg ikke er fornøyd med, men selve depresjonene mine er kurert med kosthold. Dette er ikke noe jeg plutselig har fått for meg, men studier jeg har gjort på meg selv over flere år. Helt fra jeg var veldig liten gråt jeg meg i søvn flere dager i uke, etter jeg kuttet ut alt sukker gråter jeg mye sjeldnere, og de gangene det skjer er fordi jeg enten har skeiet ut eller det har skjedd noe veldig trist.
Ser helst at du ikke kverulerer mer på dette i tråden min.

Har endret innlegget mitt pga ordleggingen. Det jeg mente var å si at hormonelle endringer kan gi depresjoner og derav også karbohydrater. Dette er det forsket en del på, men dessverre ikke nok. Mangel av melatonin er bla årsak til depresjoner.