Vis enkelt innlegg
Gammel 04-05-12, 19:36   #14
Kitt
Seniormedlem
 
Kitt sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2008
Hvor: Asker
Alder: 51
Innlegg: 18.153
Kitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastiskKitt er bare helt fantastisk

Sv: Undervektige, syltynne barn - hjelp!

Opprinnelig lagt inn av Sorgfri, her.


Grunnen til at jeg er så bekymret Kitt er at når andre foreldre reagerer kan barnevernet bli koblet inn. Faren hans bor på andre kanten av landet, og vil gjerne ha ungene.

Det er det ene. Det andre er humørsvingningene til gutten min. Han kan snu om fra å være blid til rasende og furten på et sekund, tåler ikke motgang og eier ikke tålmodighet. Han er veldig negativ til det meste. Heldigvis gjør han det bra på skolen, men det er en evig kamp å få ham til å gjøre leksene når han alltid furter for et eller annet. Har tro på at å kutte karbohydrater vil hjelpe.

Du kan ta det heeeelt med ro. Barnevernet har ALT for mye å gjøre til å bry seg med kroppsvekten til et barn! Så lenge alt annet er på stell har du ingen ting å frykte fra dem.

Barnet du beskriver høres ut som min sønn da han var på den alderen. Riktignok var min sønn 151cm høy den dagen han fylte 10 år(192 cm i dag 18 år gammel), men han var tynn som en strek og hadde et humør som fikk meg til å søke hjelp hos BUP(barne- og ungdomspsykiatrien).
Raseriet hans, kravene til egne arbeider, negativitet, osv. Han ble testet og undersøkt, pratet med og om og konklusjonen som roet han helt ned og ga oss en mye bedre hverdag var at han var meget intelligent. Vi snakker IQ på et stykke over 130 like før han fylte 10 år!
Da han fikk vite at han var annerledes fordi han var smartere enn de andre, ikke dummere som han hadde trodd, ble han en helt annen gutt!

Datteren vår har dysleksi og leksene var noe vi måtte kjempe såååååå mye med. Helt til læreren kom med et forslag. Hun visste jeg var hjemme på dagtid og lurte på om jeg kunne gjøre lekser sammen med snuppa og bestekompisen hennes som også har dysleksi og slet med leksene (og foreldre som ikke kunne hjelpe med feks matte).
Hver tirsdag de siste 2 årene har de kommet hit og gjort lekser sammen. Det er ikke noen vits å klage eller prøve å sluntre unna, leksene for resten av uken skal gjøres den dagen. De får noe godt til ettermiddagsmat når de kommer, gjør lekser 2-3 timer med pauser og spiser en god middag(spagetti)før de går hver til sitt.
Begge to har hatt mye fremgang på skolen (ingen av dem har faglige problemer, kun dysleksi), man slipper all kranglingen om leksene som jo faktisk tok mye lenger tid enn selve lekselesingen og begge to har vokst mye mentalt på å få til ting og det at jeg er der kun for dem disse timene!

Sønnen fikk faktisk til en viss grad slippe lett unna med leksene. Læreren mente han gjorde det så bra og fikk med seg så mye fra skolen uansett, så den store kampen om leksene var ikke noe vits i å ta! Han skulle si i fra om det ble nødvendig, men den telefonen kom aldri!

Håper dere får til dette på et vis! Husk at det slett ikke er flaut å be om hjelp! Mange som står klare til å hjelpe! Snakk med lærer og helsesøster eller rett og slett ring PPT selv i første omgang!

Masse lykke til og bare spør om det er noe!

__________________

Sist redigert av Kitt : 04-05-12 kl 20:04.
Kitt er avlogget   Min kostholdsfilosofi: Syns "Less carbs" høres fornuftig ut! ;) Svar med sitat