[smgj]

Opprinnelig lagt inn av aliasdictus, her.

Selv liker jeg å være litt støl og mørbanket etter trening, men jeg prøve også å være moderat. Det vil si at jeg gjerne står over en økt hvis jeg ikke føler det store overskuddet. Samtidig er det jo også slik at økter en gjennomfører når man er litt mørbanket, også er med på å bidra til god fremgang, gitt at en får nok hvile over tid. Det er jo hele prinsippet bak trening/fremgang, at en "overbelaster"/ belaster, for så å bygge seg opp til neste påkjenning...

Jeg liker litt periodevis trening, ekstra med harde økter i en kort periode, og så en periode med pause, da kommer ofte overskuddet. Sist gang jeg løp hadde jeg ikke løpt på to uker, og overskuddet var bare helt fantastisk da. Kanskje ikke et optimalt opplegg hvis jeg skulle jobbe for fremgang med løpingen, men fantastisk gøy og deilig

Det kan for mange være greit å huske på at helsegevinstene av trening oppnås lenge før man oppnår maks fremgang. Steinalder/paleo-filosofi tilsier vel at man av og til skal klinke til med harde tak (økter, styrke og løping eksempelvis), og så skal man holde seg moderat aktiv ellers; jobb i hagen, gåturer, lek med barna etc.

Primal Bluprint tilsier som du beskriver massemasse lavintens moderat aktivitet (gange, lek, sykling) og noen få korte, tunge økter styrke/sprint. Og IKKE chronic cardio (som i mil etter mil med løpemeter/syklemeter etc).

Jeg tror tung trening uten nedbrytende effekt er forbeholdt de friske, men at alle har godt av trening på sitt nivå.

Ellers liker jeg det du skriver og skal absolutt bruke det som argument for min egen periodevise trening.