[taraquin]

Tenkte å dele litt mine erfaringer siden jeg er en av de som gir folk diagnosen har har flere med FM til behandling over lengre tid (er fysio på tverrfaglig poliklinikk):
Diagnosen kan settes av fastlege evt spesialist og går ut på at man skal ha 11 av 18 triggerpunkter i 3 av 4 av kroppens kvadranter. Før var den mer omfattende med hevelse i fingre etc, men nå er den enklere og sier egentlig bare at man har smerter over stort sett hele kroppen. Det som er bra med fibromyalgi sammenligna med f.eks leddgikt, sjøgrens og andre sykdommer som kan gi litt det samme smertebildet (selv om det her sitter mest i ledd og ikke så mye i muskulatur), er at man kan bli frisk igjen. Men det forutsetter for mange å gjøre store omveltninger i livene sine.

Jeg bruker å si at fibromyalgi er summen av fysiske og psykiske påkjenninger over lang tid. Kjennetegn på de som får diagnosen hos oss:
- Mest kvinner
- 8 av 10 er overvektige
- Ofte hatt harde fysiske jobber som renhold, pleie og omsorg etc og arbeidet med smerter som har blitt værre og værre over tid
- Ca halvparten har vært utstatt for overgrep i barndommen, enten det er seksuelle, vold eller begge
- Ca 1\3 har blitt mobbet gjennom mange år
- Mange har problemer med å si nei, er svært snille og lojale og stiller opp for venner og familie uansett, noen blir regelrett utnyttet av de rundt seg
- Vil ofte gjøre ting så bra som mulig, perfeksjonisme som i seg selv kan være slitsomt for en person er det mange med FM som har ulike grader av.
- Ikke være grei med seg selv. "Jeg har ikke fortjent å ha det bra" hører jeg ofte. Gjør heller masse husarbeid på tross av smerter som mannen og barna ikke gidder, enn å ta seg en kopp te og kose seg med ei bok eller besøke en venn som gir en påfyll og overskudd.
- Presser seg over evne og tar ikke hensyn til slitenhet\smerter
- Psykiske tilleggslidelser som depresjon etc
- Dårlig fysisk form

Jeg har vært med på å friskmelde en håndfull i år (100% smertefrie er de ikke, men har langt mindre enn de hadde), fellesnevneren var at de hadde tatt tak og ordnet opp i mange eller alle tingene som bidro til å gjøre sykdommen værre\skape den i første omgang. Alle trengte gode støttespillere underveis.

Noen enkle råd:
- Gå ned i vekt hjelper mange ift smerter
- Flere av de jeg har fulgt opp har begynt med lavkarbo, noe som har hjulpet
- Omega 3\6 balansen er viktig siden mye O6 og lite O3 øker kroppslige smerter, her er det mange som synder lykkelig uvitende
- Tilpasset trening som ikke gir smerte underveis eller etterpå. Her ligger nøkkelen til å komme i form. Mange med FM som trener, trener til de får vondt underveis eller etterpå, noe som ødelegger for poenget med treninga som var å bygge en opp. Slik lett, tilrettelagt trening øker blodsirkulasjonen i muskulaturen, noe som på sikt fører mindre smerter og mindre stiv muskulatur, men det vanskelige er å finne treningsforumer og øvelser som ikke øker smertene.
- Bryt bånd eller ta et oppgjør med venner og familie som bryter deg ned og ødelegger for deg på ulike måter som å utnytte deg, overlate alle husoppgaver til deg, ikke tar hensyn, ødelegger dagen sin med sytinga si osv.
- Det er lov å si nei, og man er ikke slem selv om man sier nei, å lære seg å si nei kan hjelpe mange.
- Bytt til et lettere fysisk arbeid om det er mulig
- Om man har psykisk balast så kan timer hos en psykolog eller i samtalegrupper være gull verdt!
- Psykomotorisk fysioterapeut kan være til god hjelp for mange som er lite kroppsbevisste og går å spenner alle muskler dagen lang samt glemmer å puste.

Jeg kan sikkert komme med mye mer, bare å spørre, jeg ønsker gjerne å hjelpe da jeg har truffet mange nok av "dere" til å til en viss grad forstå hvordan dere har det. Jeg synes det er trist at FM for mange skal være en lavstatussykdom og bli sett ned på av mange, noe jeg synes er helt feil.