[Sivensvans]

Føler med deg!

Jeg tror det er vesentlig at du skikkelig går inn i deg selv og spør deg hva som er greit og ikke. Dette blir jo så individuelt - noen tillater/tåler alt mulig i et forhold, mens andre tåler lite før det blir krise. Så, hva med deg? Hvor går dine grenser for hva som er greit og ikke?

Mange par har snakket med hverandre om hvor grensene deres går i deres forhold, har dere gjort det?

Jeg tror det er viktig at du forteller han "hvor du er" oppi dette, at du forteller han hva dette gjør med deg og ikke minst hva du trenger fra han nå.

Og, så se hvordan han responderer på det - for, for MEG ville det vært helt avgjørende for hva jeg ville gjort i situasjonen, i alle fall.

Lykke til, masse varme klemmer fra meg