[Karma85]

Først og fremst, selv om jeg ikke kjenner deg- en lang og varm klem fra deg til meg. Jeg kjenner jeg får så ufattelig vondt av deg, slike følelser spiser en opp fra innsiden og ut. Been there, done that.

Mine tips, som kanskje kan lindre litt på smerten du føler, er å prøve terapi som f.eks tankefeltsterapi, gestaltterapi, hypnose, kinesiologi, NOE som har fokus på å jobbe med håndtering av vonde følelser, aksept, stress etc. Bevilg deg noen timer med stressreduserende aromaterapi. Vær god med deg selv. Se deg selv utenifra, hva ville du gjort om du møtte deg selv? Hva ville du sagt til deg selv? Skriv dagbok. Lister. Brev til deg selv.

Hans (respektløse) væremåte er ikke noe du kan gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med, er hvordan du selv håndterer situasjonen. Og som jeg ser det så er det blant annet ditt eget tankemønster og stressnivå du vil få størst utbytte av å jobbe med. Finne ro i deg selv, til tross for situasjonen. Fortell mannen din at du trenger hjelp til å få fred med hans tanker om den andre. Be han slutte å fortelle om denne andre kvinnen, be om at det er viktig for deg at han er ekstra oppmerksom, lojal, hengiven og kjærlig mot deg. Det gjør noe med en mannehjerne når de blir bedt om hjelp, i og med at de i høy grad er løsningsorienterte skapninger og vil beskytte sin kvinne. At det er HAN som må hjelpe deg med å bearbeide sorg, lytte og trøste, vil kanskje gjøre han mer mentalt innvolvert på et mer medmennesklig, vennskaplig og beskyttende nivå, enn om han blir mistenkeliggjort/utspurt/overvåket, bebreidet og angrepet. Spør han om hva han ville gjort om en annet mann hadde såret deg og gjort deg så vondt, fått deg til å føle deg slik du gjør nå. Ville han banket fyren? Gitt han en tordentale uten sidestykke? Vært rasende? Mest sannsynligvis.

Det er viktig å påpeke at din eventuelle jobb med å akseptere situasjonen/finne ro og styrke til tross for hans følelser overfor denne damen, ikke handler om å godta hans væremåte. Dette gjør du kun for deg selv og din egen helse. Vær oppmerksom på hvor godt/dårlig du greier å leve med dette. Vit at du alltid har et valg.

Hva angår parterapi, så har jeg prøvd det bare en gang, hos en gestaltterapeut. Det var nyttig å høre hverandre snakke til en annen om situasjonen. Man ordlegger seg annerledes. Terapeuten hadde vinklinger og perspektiv som var nye for oss. Det er verdt å gi det et forsøk- det verste som kan skje er jo at dere får det litt bedre

Igjen- stor klem og massemasse lykketil