[frkprym]

Jeg snakker med min sønn, 12, om kosthold. Han er jo oppdratt i det gamle regimet her, og er vant med brød tre ganger om dagen og noe stivelsesholdig til middagen. Det er jo ikke like lett å endre hans kosthold som for et mindre barn. Han er en sunn gutt som aldri har hatt et gram for mye på kroppen.
Når vi snakker om det, sier jeg alltid at det ikke har noe med slanking å gjøre, men med å spise det kroppen trenger. Jeg har sagt at vi burde lage noe annet enn bare brød til lunsj, har har ofte vondt i magen eller hodet, så han forstår at det noen ganger kommer av at han spiser for lite.

Jeg synes jo at jeg har vært flink. Men i dag spurte han om jeg sa at han spiste for mange kalorier. (Det begrepet har han ikke fra meg). Jeg så med skrekk for meg at han snakket om det på skolen, og at barnevernet skulle dukke opp fordi jeg driver med sulteforing. Barna lyver jo aldri, de bare utelater noe, og bytter om på noe annet.

(Jeg hadde sagt at han skulle MER pålegg osv sammen med brødet, så han fikk litt proteiner og fett som energi på trening)