[Karbosara]

Opprinnelig lagt inn av Nicpins, her.

Vekta mi har sneket seg ned 40 kilo på TO ÅR, det har gått jevnt og trutt, men noen "pauser" innimellom. I begynnelsen var jeg også skikkelig utålmodig, og det er vel helt normalt egentlig, at man er så ivrig på forandring når man endelig har kommet igang med noe som faktisk virker.



Joda. Men dette svinger i perioder for oss alle sammen. ALLE. Jeg lover deg! Jeg tror grunnen til at du synes du leser så mye av dette her inne er at folk blir så overlykkelige når de går mye ned at de vil dele det med alle sammen, samtidig som det er godt å skrive det ned når man har lykkes med noe. Registrere det for ettertiden liksom. Så man kan gå tilbake og lese det senere, i perioder da det ikke går så bra. Det er ikke mange av oss som "tør" å skrive det inn her i perioder da vi føler at det går skikkelig dårlig med vekta, for da føler man seg på en måte litt mislykket, hvis du skjønner. Derfor finner du så mange "vellykkede" historier her, og såpass få som "innrømmer" når det går litt trått. Dessverre har de fleste av oss mange dumme følelser omkring mat, vekt og skamfølelse når man ikke "får det til."



Signerer og signerer av hele mitt hjerte! Sånn er det for meg også.

Dessuten: SELV OM jeg nå har brukt to år på å få av meg disse kiloene, (lenge... ) og selv om jeg ennå befinner meg i 30-årene, så har huden hatt problemer med å henge med på vekttapet, ja. Har nå fått endel rynkete hud både her og der. Men sånn må det jo bli når så mye av kroppsmassen er slanket bort. Men uansett tror jeg det er viktig å ta seg god tid i denne prossessen, slik at både huden og huet rekker å tilpasse seg underveis. Jeg kommer uansett aldri til å slutte med lavkarbokosthold, pga alle de andre positive "bivirkningene" på både kropp og sinn.

Herlig! Lavkarbolivet er topp!

Så kan det jo hende at huden kommer etter til slutt?...hvem vet?