[Linjemannen]

Her er det litt kortslutning i punkt 2)
Trening er for de aller fleste av oss BARE HELDIG.
Som med kosthold så må et treningsregime være individuelt tilpasset og det vil da i ett og alt være en bra investering i livskvalitet og livslengde - om det er i forhold til disse parametre regimet er satt opp.

En kan selvfølgelig sette opp et treningsregime for en utrent mann på 55 år, 120 kg med den målsetning at han skal løpe New York Marathon på under 4 timer før han blir 58 år - og som oftest vil et slikt regime kunne ha en god effekt også i forhold til opplevd livskvalitet og forventet livslengde. Men ikke alltid. Skal en maksimere livskvalitet og utvide forventet livslengde - så er det ikke idrettslige prestasjoner som skal være måldrivende.

Paradokset er likevel åpenbart all den tid at en må ta i bruk en type idrettslige mål for å kunne måle fysiske fremganger. "Gikk du å handlet i dag og fikk deg litt frisk luft på veien eller kjørte du bil?" Dette er knapt et idrettslig mål - men det kan si noe om BÅDE opplevd fysisk fremgang og om opplevd livskvalitet. Er du i elendig fysisk form, så driter du i den friske luften og opplever turen til fots, frem og tilbake til butikken, som et ork og som selvpålagt tortur. HAR du kommet et stykke på treninga så oppleves turen på en annen måte. En ser barna som hopper paradis, hører latter og skrål, fuglekvitter og trekker inn den friske luften. Livskvalitet kommer da som et resultat av fysisk fremgang og New York Marathon oppleves som noe helt fjernt...

Å komme med påstander om at trening ikke bare er heldig - sågar med STORE BOKSTAVER vitner om at det er noe helt essensielt en har misforstått i forhold til begrepet trening. Individuell tilnærming for hva som er/bør/skal være målet med trening kan nok være noe av dette.