Eg har riktignok vore under hundre i eitt og eit halvt år, men må likevel berre gratulere alle dykk som ser det fantastiske magiske nitti-og-noko-talet og heie på dei som framleis er på veg. Det er verkeleg ei herleg stund, særleg om ein har strevd ei stund (eg var der i over ti år sjølv... tildels laaaaangt over). Sjølv om det er eit stykke frå hundrekilosbarrieren til målvekta for dei fleste av oss, gjer det likevel SÅ GODT å kome ned på ei tosifra vekt, mentalt.