Jeg har også ME - kjenner meg godt igjen i det du forteller. Jeg har opplevd at det å slappe av i forhold til maten er mer effektivt enn å passe nøye på at det er riktig mat... stress er den verste fienden i så mange sammenhenger. Her på forumet diskuteres det støtt at det er et poeng i seg selv å endre vaner og tankemønster i forhold til mat som kos og mat som trøst, etc, men for meg har det vært viktig for - tja - frihetsfølelsen? - å kunne gjøre det der, være utslitt / sint etter NAVmøte / engstelig over rare nye helsekomplikasjoner / etc, etc - å trøste meg med en chai latte på café, for eksempel, og gi blanke i at den er laget på lettmelk. Så ja, altså, når en står til opp over ørene i stress (ikke bare kost-relatert) så vil jeg stemme for å gjøre hva enn som må til for å redusere det; å gå ned flest mulig kilo fortest mulig er ikke viktigere enn fred og ro i hodet. Du har uansett gjort en kjempeinnsats! Tjue kilo på et halvt år! Det er litt av et arbeid når en ikke alltid orker så mye som å klekke et egg.