[Marianne]

Jeg har samlet en del info om diabetes 2:

Sitat:

MHM

Sitat:

Forklaring på insulinresistens
Hva skjer egentlig i kroppen når insulinet blir for høyt? Det er en komplisert prosess, men kan forenkles på følgende måte:

Vi tenker oss at vi nå har spist et måltid med karbohydrater, for eksempel to skiver brød, som er tygget, blandet i magesekken og har kommet over i tynntarmen. Der vil enzymer og hormoner bli utskilt, slik at maten skal brytes ned i så små partikler at det kan suges opp i nærliggende blodårer. Karbohydratene i brødskivene går over i blodbanen som glukose, eller det man på folkemunne kaller blodsukker. Alle celler vil gjerne ha dette blodsukkeret som energi/brensel, og kroppen vil gjerne kvitte seg med blodsukkerøkningen raskest mulig. Men cellene kan ikke bare hente glukosen, like lite som blodet kan lempe det over til cellene. Her trengs det hjelp! Og hjelpen heter insulin. Insulin er et hormon som skilles ut fra bukspyttkjertelen etter signal om økt blodsukker, i den konsentrasjon som synes nødvendig. Insulin er altså en døråpner inn i cellene, og fungerer ved at de setter seg i mottakere (reseptorer) på celleoverflaten, det passer som hånd i hanske.

Desto mer man spiser av karbohydratrik mat, desto større krav setter man til bukspyttkjertelen. Men det klarer den fint, for til vanlig jobber den bare på ca. 10% av sin kapasitet. Så gjennom et helt liv kan vi spise mat med mye stivelse og sukker, og la være å mosjonere, uten at det skjer noe galt med blodsukkerreguleringen. Bukspyttkjertelen klarer brasene og skiller ut riktig mengde insulin. Men for en stor del av befolkningen går dette ikke bra, det er den delen som har disposisjon for insulinresistens. Insulinresistens er en arvelig tilstand (på reseptornivå), som gjør at insulinet ikke blir utnyttet godt nok, og det fører til at mengden insulin i blodet øker. Så ved å tenke oss forrige eksempel, med de samme to brødskivene, så må det mye mer insulin til for å klare akkurat den samme jobben.
Fortsatt er blodsukkeret like lavt og bra. Det vil si at et besøk hos fastlegen ikke vil avsløre at noe er i gjære. Et stikk i fingeren, og du får beskjed om at blodsukkeret er utmerket. Men det er ikke bra å gå rundt med så høye insulinverdier! Til slutt må bukspyttkjertelen kapitulere: ”Nå har jeg prøvd å forsyne kroppen med nok insulin i så mange år, og du fortsetter med et stillesittende liv og et karbohydratrikt kosthold – nå klarer jeg ikke mer”. DA FØRST begynner blodsukkeret å stige, og da blir man interessant i tradisjonell skolemedisin. Trass i store mengder insulin tilstede i blodet, klarer ikke insulinet å ”åpne dørene” fort nok, og blodsukkeret stiger litt.

Man antar at omkring 80% av alle overvektige og 30-40% av befolkningen i sin helhet, har insulinresistens, forhøyet insulin og/eller er følsomme for karbohydrater. Å ha et forhøyet insulinnivå i blodet har mange negative helseeffekter. For en overvektig person er det særlig insulinets ”beskjeder”: 1) Lagre fett, 2) Ikke bruk av fettlagrene og 3) Jeg er sulten/har lyst på noe, som er motiverende å vite noe om. Vite at insulinet fungerer som et slags håndbrekk på ens egen fettforbrenning, og at behandlingen blir å få av håndbrekket. Først da vil man få en god forbrenning, og kan tillate seg et ganske høyt kaloriinntak uten å gå opp i vekt. For å få insulinet ned og håndbrekket av, må man spise færre karbohydrater, lavere GI, mer proteiner, riktig type fett, hyppige måltider og mosjonere. Man må tenke både helhetlig og langsiktig.

På lengre sikt er et forhøyet insulin nemlig forløperen til både diabetes type 2 og hjerte/kar sykdom. Høyt insulin øker betennelsestilstander i kroppen og øker kolesterolet. Økt insulin øker risiko for kreft. Altså finnes det flere grunner til å sørge for at ditt insulinnivå er lavt, enn akkurat hvor mye du veier.

Sitat:

MHM:

Sitat:

Hvis du ber om å få målt c-peptid fastende, så sier den hvor mye insulin du har i blodet. Glukosebelastning sier bare noe om blodsukkeret - hvor godt du tåler glukose, ikke hvor insulinresistent du måtte være. I tillegg til c-peptid, så er det nyttig å måle TG, HDL, LDL, kol, SHBG, glukose, HbA1c, urinsyre. Men legen må kunne tolke svarene da....hvis ikke er du like langt! Angående c-peptid, så står det som referanseområde 270-1400, men det er tull. C-peptid bør ligge på ca. 300-400.

Sitat:

MHM:

Sitat:

Karbohydrater øker blodsukker, som øker insulin. Og c-peptid er jo et mål på insulin.

HbA1c: Er et mål på gjennomsnittlig blodsukker de siste 8-12 ukene. Skal ligge mellom 5 og 6.
Glukose fastende: Sier noe om blodsukker der og da - ikke så mye informasjon egentlig, så sant det ikke er veldig høyt.
TG: Triglyserider i blod, som er det samme som fett i blodet. Øker ved økt karbohydratinntak, og er ofte forhøyet ved insulinresistens.
HDL: Det gode kolesterolet. Er ofte for lavt ved insulinresistens.
LDL: Det dårlige kolesterolet. Ikke nødvendigvis påvirket av insulinresistens, men greit å sjekke lell, da det er en risikofaktor for hjerte-kar sykdom.
Kol: Total kolesterol. Det er uenighet om hvor nyttig det er å vite dette tallet. Men kan være greit å følge med på, da insulin øker kolesteroldannelsen.
SHBG: Står for Sex Hormone Binding Globuline, som er et hormon. Det er en tidlig markør for insulinresistens, og da er den for lav. Men ved p-pille bruk er den høy, så da er det ingen vits i å måle den.
Urinsyre: Det er et mål på hvor mye urinsyre du har i blodet. Dette er ofte forhøyet ved insulinresistens, og faller ved kostomlegging. Hvis det er mye forhøyet øker du risikoen for å få podagra-anfall, eller urnsyregikt, som er at urinsyren krystalliserer seg i ledd, særlig i ytterste stortå-ledd (Kaptein Voms sykdom - han sitter ofte med stortåen i bandasje på en stol)

Sitat:

DrPork:

Sitat:

For å stille diagnosen diabetes II, brukes disse parametrene:

Diabetes mellitus (minst ett av to kriterier)

• Fastende glukose, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 6,1
  • Venøst plasma: >= 7,0
• 2-timersverdi etter sukkerbelastning, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 11,1
  • Venøst plasma: >= 11,1

Nedsatt glukosetoleranse (begge kriterier)

• Fastende glukose, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: < 6,1
  • Venøst plasma: < 7,0
• 2-timersverdi, verdier i mmol/L
  • Kapillært fullblod: >= 7,8 og < 11,1
  • Venøst plasma: >= 7,8 og < 11,1

Sitat:

Tingeling:

Fra Dagbladet 31/5-05:

Jeg siterer: (siden jeg ikke fant det som link)


"MATEN SOM GJØR DEG FRISK
Spiste vekk diabetes!
Uten sprøyte: Sjur Magnus (51) var dødssyk av diabetes. Nå er han symptomfri, etter å ha erstattet insulinsprøytene med sukker- og stivelsesfri kost."

Utdrag:

"I følge ferske europeiske retningslinjer for diabetes-behandling, har Magnus spist helt riktig kosthold. Ris, pasta, poteter, sukker og fine melvarer er mat type 2-diabetikere bør spise lite av. I stedet anbefales langsomme karbohydrater fra grønnsaker, frukt, belgfrukter, hele gryn eller svært grove kornprodukter. "

"Kosthold undervurdert.
Diabetesforbundet mener leger bør legge mer vekt på kostholdet når de behandler diabetespasienter. -Vi vet at med riktig kosthold og fysisk aktivitet kan flertalle som har diabetes type 2 klare seg uten insulin. Men kostholdets betydning blir ikke vektlagt nok, sier generalsekretær i Norges Diabetesforbund, Bjørnar Allgot. "

"DENNE MATEN GJØR DEG FRISK
Er du mer bevisst på hva slags mat du putter i deg, kan du unngå store helseproblemer. Her er noen matvarer som kan FOREBYGGE SUKKERSYKE, ifølge forskerene.

FISK MOT SUKKERSYKE: Spiser du fisk, kan du i følge nederlandske forskere halvere risikoen for å utvikle diabetes type 2. Stoffer i fisken, muligens omega 3 fettsyrene, ser ut til å beskytte kroppens evne til å behandle glukose og dermed hindre utvikling av sukkersyke. Du trenger ikke så stor mengde daglig av fet fisk, mager eller hermetisk fisk/sardiner for å få beskyttelse. Virker også mothjertesykdommer og hjerneslag.

LØK SOM MEDISIN: Løken har en gammel og ansett posisjon i legevitenskapet som behandling mot sukkersyke. Løk senker blodsukkernivået. Forskerene antar at løken påvirker leverens omsetning av glukose eller utskillelsen av insulin og/eller hindrer ødeleggelse av insulinet. Løk er også en kraftig antioksidant som kan virke krefthemmende og som senker kolesterolet. Spises rå eller lettstekt/lettkokt.

BØNNER ER BRA: Belgfrukter som bønner, kikerter og linser er rike på vannløselig fiber og yppelig for diabetikere. Fiberet blir omdannet til gelè i tarmen, og dermed går det lengre tid før sukkeret blir opptatt slik ar man unngår en rask stigning i blodsukkeret like etter måltidet. Mange eksperter anbefaler bønner og linser i stedet for poteter, pasta og ris for diabetikere. Flere studier viser at slike fiberrike matvarer holder både blodsukkeret, triglyseridene og kolesterolet nede. Bønner og linser virker kolesterolsenkende og er derfor hjertevenlig mat.

KANEL FUNKER: Både kanel og kryddernellik har medikamentliknende egenskaper som hjelper kroppen til å omsette sukkeret i maten. Bare en liten mengde kanel, omtrent så mye som vi drysser over risgrøten, kan stimulere insulinaktiviteten. Kanel er også en mild blodfortynnel (antikogulant). Kanel inneholder også antioksidanter.

BROKKOLI FOR BLODSUKKERET: Supergrønnsaken brokkoli, som har mye antioksidanter, inneholder også mye av spormineralet krom. Dette ser ut til å virke særdeles godt på blodsukkeret. Har du sukkersyke type 2, kan krom bidra til å regulere blodsukkernivået slik at du slipper å ta insulin. Er du i ferdm ed å få sukkersyle, kan krom redde det fra å få sykdommen. En analyse viste at 100 gram brokkoli inneholdt over 20mikrogram krom, 10 ganger mer enn noen annen matvare.Brokkoli virker best når den spises rå eller lettkokt/lettstekt. Brokkoli er anbefalt som både kreftforebyggende og hjertevenlig grønnsak.

RIKTIG FETT: Spis fett av riktig type. Dette innebærer å velge matvarer med umettet fettog å redusere inntak av mettet fett. Mettet fett finnes i melkefett, fett fra kjøtt og herdet vegetabilsk fet. Slikt fett ser ut til å skade insulinets effektivitet. Animalsk fett bidrar til å utvikle insulinresistens. (????) For å unngå mettet fett, bør man velge fet fisk og magre varianter og kjøtt og melkeprodukter. Myk margarin (margarin??) og olje inneholder umettet fett.
Olivenolje senker også blodtrykket og beskytter arteriene. Hjelper mot blodpropp fordi den motvirker blodplatenes klebrighet. Er i tillegg en kraftig antioksidant.

NØTTER OG MANDLER: Nøtter er rike på krom, mineralet som regulerer blodsukkeret. Nøtter er ideelt godteri, fordi det ikke inneholder raske karbohydrater, men sunne antioksidanter. Nøtter kan også beskytte mot kreft og hjerteinnfaskt. Er en viktig matvare hos adventister, som ikke spiser kjøtt og er kjent for sin lave hyppighet av hjerteinfarkt.

BUKKEHORN-KLØVERFRØ: Et krydder som er vanlig i midtøsten og kan kjøpes i spesialforretninger. Motvirker sukkersyke og bidrar til å regulere nivået av blodsukker og insulin. Kan også motvirke høyt blodtrykk og kreft."