[mofe]

Fra matportalen.no

Sitat:

Vurderer dioksiner og PCB i kveite Tips en venn Utskriftsvennlig versjon Forfatter: Mattilsynet
Publisert: 08.03.2005
Sist oppdatert: 08.03.2005 - 15:39:26

Stor kveite kan inneholde høye mengder dioksiner og PCB. (Foto: Foto: Per Alfsen, Eksportutvalget for fisk.) Mattilsynet har bedt vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere hvilken helserisiko det kan være forbundet ved å spise kveite med høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Bakgrunnen er nye resultater fra Mattilsynets overvåkningsprogram, og at Mattilsynet i fjor mottok prøver av villfanget kveite som viste høyere nivåer av disse stoffene enn hva som er vanlig i norsk fisk.




En fullvoksen kveite kan vokse til over 200 kilo. Hunnene kan bli minst 50 år og hannene rundt 30 år. Det viser seg at stor, gammel kveite (over 100 kg) kan ha høye nivåer av dioksiner og PCB fordi den i løpet av et langt liv rekker å akkumulere betydelige mengder miljøgifter gjennom fisken den spiser. ”Liten” kveite (under 40 kg) ser ut til å ha lave nivåer av dioksiner og PCB.




For oppdrettsfisk ligger kilden til miljøgifter i fôret. Det finnes egne grenseverdier for miljøgifter i fôr, og det kjøres årlige overvåkningsprogrammer. Økende internasjonal fokus på matvaretrygghet har også resultert i skjerpede krav til fôrindustrien og oppdrettsnæringen for å levere produkter med lavest mulig innhold av uønskede stoffer. Utvikling av fôr med lavere innhold av uønskede stoffer står helt sentralt i dette arbeidet.




Mattilsynets overvåkningsprogram viser at oppdrettslaks ligger på et jevnt, relativt lavt nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB. Mager fiskefilet som sei og torsk inneholder svært lave mengder dioksiner og PCB. Generelt ligger norsk fisk langt under EUs grenseverdier, og Norge har i EU også ytret ønske om lavere grenseverdier, basert på resultater i norsk fisk.




Kostholdsråd om fiskelever

Mattilsynet har tidligere gitt kostholdsråd til befolkningen for enkelte matvarer som har vist seg å ha høye nivåer av uønskede stoffer, som for eksempel i fiskelever, måseegg og Svolværpostei/Lofotpostei. Det er spørsmålet om et slikt eventuelt kostholdsråd for kveite som nå er til vurdering hos VKM.




Mange positive effekter ved fiskekonsum
Ut i fra et ernæringsmessig synspunkt er det en rekke gode grunner til å spise fisk og særlig fet fisk.




Britiske næringsmiddelmyndigheter har allerede gjort en helhetsvurdering av fisk, for å kunne gi gode råd til forbrukerne om fiskekonsum. Vurderingen tok innover seg både mulige negative effekter av miljøgifter, og positive ernæringsmessige effekter. Britiske næringsmiddelmyndigheter ga etter dette råd om at jenter og kvinner i fruktbar alder kan spise fet fisk opp til to ganger i uken, mens resten av befolkningen kan spise fet fisk inntil fire ganger i uken. Som det går fram av rådet, veier de positive, ernæringsmessige sidene tungt i utformingen av rådet.




I tillegg til den spesifikke vurderingen på kveite har Mattilsynet også bedt VKM om å gjøre en tilsvarende helhetsvurdering av inntak av fisk generelt, for å kunne gi den norske befolkningen enda bedre råd. Det er per i dag fra Mattilsynets side ikke satt noen anbefalninger om å begrense hvor ofte nordmenn bør spise fet fisk. Både fet og mager fisk en viktig del av et sunt og variert kosthold.




Kontaktpersoner:


Mattilsynet:
Rådgiver Are Sletta, tlf 23 21 66 59




Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM):
Koordinator Marie Louise Wiborg, tlf 21 62 28 05




Les mer om saken hos NIFES, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatsforskning.