|
Sv: Barn og mengder
Opprinnelig lagt inn av Kula, her.
Joda, jeg forsto godt hva du mente. Jeg forsto også at du ikke forsto at mitt utsagn slett ikke utelukket at man kunne ta hensyn til barnas matønsker. Eller «medbestemmelse» som det heter. Eksemplet med sjokoladekake var selvfølgelig for å sette poenget på spissen. Noen ganger går jeg feilaktig utifra at alle forstår når et poeng er satt på spissen og når man skal ta det bokstavelig.
-
Jo, jeg forsto det faktisk, men jeg synes også at utsagnet er lett å misforstå. Derfor nevnte jeg dette med medbestemmelse. Det er en relativt ny tanke innenfor barneoppdragelse, og blir forsket mye på nå for tiden. Hvordan forstår vi dette? Hva innebærer det? Når og hvor og hvordan setter vi grenser? Veldig spennende!
Da jeg leste Barn i balanse syntes jeg den var veldig god på mat for barn. Men jeg synes ikke den var like godt på forståelse av barnet som et unikt og autonomt individ. Jeg husker ikke eksempel nå, men ditt sitat over her er ett godt eksempel.
Barn er så utrolig forskjellig, har så ulike behov. For noen barn er det en stor seier å smake på noe nytt. For andre barn fungerer mat som trøst. noen merker at det viktig for foreldrene at de spiser, og da bruker de gjerne dette for å sette egne grenser.
jeg har opplebvd barn med spiseforstyrrelser, som av ulike grunner ikke klarte å spise mat sammen med andre barn og voksne. Vi måtte trene på å spise sosialt. Jeg har opplevd foreldre med spiseforstyrrelser, som gav ordre om at barna ikke fikk spise mer enn en yoghurt i løpet av dagen i bhg. jeg har opplevd barn som har spist sjokoladekake til frokost, flere ganger i uka.
Så det er ikke lett, finnes ingen enkle svar eller fasit. |