[TinaF]

Jeg føler akkurat det samme. Eller nei, ikke helt egentlig. Jeg er ikke kvalm lenger pga kroppen har visst vendt seg til et slikt kosthold, men jeg er langt ifra fornøyd med å spise masse fett og sånn til frokost. Jeg har ingen energi og føler meg skikkelig sløv og ikke minst gretten på atkins induksjon. Jeg klarer ikke trene heller. Så idag har jeg bestemt meg for å lette litt på kravene og gå over til å inkorporere rugsprø i kostholdet mitt. En tjener jo ikke på å nekte seg alle mulige karbohydrater for å ikke å trne. Det går opp i opp, om en så ikke taper på det.

Jeg er også en tilhenger av frukt. Kunen nesten levd på frukt alene (men men, det er ikke så sunt da!).. Uansett, jeg har veldig yst til å inkorporere frukt igjen, men har litt problemer med det pga jeg er redd jeg kommer til å gå helt bananas og spise masse masse masse.. Men det er nå viljestyrken det kommer an på, og den kan jo være individuell.

Det beste en kan gjøre når en slanker seg er å spise på en slik måte du kan tenke deg å fortsette å spise på resten av livet (eller i hvert fall så lenge du har intensjoner om å holde vekten). Hvis du ikke kunne tenke deg å spise omelett og bacon osv. til frokost hver dag så ikke gjør det. Du skal leve også! - Det har i hvert fall jeg innsett. Jeg vil heller trene mer og spise litt mer karbohydrater enn å gå rundt å være sur og gretten fordi jeg nekter meg mat jeg trenger for å få energien opp + ikke trener.

Håper du fikk noe ut av dette her. Jeg er ingen ekspert, men taler av egen erfaring. Alle har forskjellige meninger, men det gjelder også litt om hva du selv føler at du kan leve med.