[Maren-hønå]

Opprinnelig lagt inn av Linjemannen, her.

Det å få lyst på noe godt...
Kan sette både helse, badevekt og figur på spill av denslags.
Skummelt.

Om en kjenner seg selv - og det er det nok mange av oss som egentlig gjør - så vet en egentlig hva en bør ligge unna. Og det er dessverre slik at noen MÅ ligge unna, mens andre kan klare seg med LITT. Det kan være ulike strategier å bruke for å møte demonene før de er på vei inn i kjeften. Noen har en helsemessig utfordring som effektivt bør stoppe døra for sukker og denslags. (Eksempelvis diabetes.) Da er det viktig og riktig å lete etter løsningene som gjør at en kan tilfredstille søthunger uten å skyte blodsukkeret i taket. Noe ala handlekurven til trådstarter. Da er det utrolig bra å bli tipset om uheldige konsekvenser av maltitol av andre brukere her på forumet.

Andre - som kjører et strikt regime på karbohydratene for å redusere overvekt - de kan gjerne velge andre strategier. Å finne frem den buksa som ligger bakerst i skapet og som du vet en dag skal passe akkurat, men som du enda ikke klarer å stappe deg selv oppi - det kan være et bra triks for å holde seg unna slike handlekurver med alt mulig godt som likevel bare er "dårlige" etterligninger av det som i utgangspunktet fikk deg til å krangle med klær og badevekt.

Noe er knyttet til motivasjon og vilje. Noe er knyttet til helse. Men alt hører sammen. Livstilsendring krever hele deg og hele pakka. Målet er en dag å gå å legge seg UTEN å ha tenkt på hva jeg skal spise i morgen, uten å tenke på hva en har savnet, hva en egentlig har lyst på og om jeg bare kunne...

Det å kvitte seg med et "feil, usunt og helseskadelig" kosthold er omtrent som å havne i kjærlighetssorg. Det er en krevende og langvarig prosess, som gjør at mye av det som gav deg glede før, nå for alltid er borte. Savn? Ja. Sorg? Ja. Jeg tror den beste strategien er å være ærlig å innrømme at ostepop, coca cola og svære sjokoladekaker var utrolig digg - men nå er det slutt. Jeg har ikke godt av det. Omtrent som med den destruktive kjæresten som kunne gi noen enorme oppturer, men som i det lange løp ødela mer enn du hadde godt av.

Så om kjæresten din het sukker og hvetemel, så skjønner jeg deg godt - Fristende som fy, men ikke noe noen har godt av i det store og hele tatt.

Jeg har heldigvis ikke hverken diabetes, allergier eller sart mage, så jeg mener jeg kan unne meg litt innimellom. Min grunn til vektoppgang var ikke sukker, men derimot for store middager med saus og ris/pasta etc og for mange skiver med majones-salater etc på... Dessuten en sykemelding som nå har vart over ett år, som har resultert i stillesitting, mye soving og ingen trening..

Dersom jeg ikke reagerer negativt på det som jeg har kjøpt (i små mengder), føler jeg at det kan fungere for meg, men alle reagerer muligens ikke likt...

Men, kan jeg måle med stix'en om blodsukkeret går opp (tenker da på fargen), eller er det kun blodsukker-apparater som kan måle dette??