[Svane]

Jeg har forsåvidt sagt hva jeg mener allerede i tråden, men vil henge meg på noe Photobscura skrev.

Jeg vokste også opp med strenge matrestriksjoner. Ikke egentlig for at foreldrene våre var redde for at noen av oss skulle legge på oss. Tror det var dels begrunnet i økonomi, og dels at de ikke likte at vi virket "grådige". Så derfor var det veldig begrenset. Og hva skjedde? Jo, vi lærte selvsagt å karre til oss, og virkelig bli grådige. Og jeg brukte nesten alt av lommepenger på forbudt mat. Og om natta ranet jeg kjøleskap og fryseboks. Jeg tok poser med boller og rundstykker fra fryseren og gjemte på rommet mitt.

Jeg følte at jeg aldri fikk NOK. Følte at jeg ALLTID ville ha litt til. Vi hadde begrensninger på alt. Derfor målte vi eplene, for klart alle ville ha det største. Hadde vi frukt som druer ble det delt i skåler til oss, og talt eksakt like mange til hver av oss.

Den ytre kontrollen førte for meg til at jeg alltid ville ha mer. Så jeg underveis måltidet at her var det 2-3 kjøttkaker "til overs", så skyndte jeg meg å hive i meg min tilmålte porsjon i håp om å få det til oversblevne. Borte hos andre var jeg ikke sånn som tagg mat (jeg hadde jo et snev av oppdragelse) men jeg tok i mot alt som bød seg.

Jeg vil ikke mine egne barn så vondt at de skal føle at det alltid er for lite av alt.