[Georgine]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner? Nei det er ikke vanskelig. Det er i grunnen opp til meg selv hvor vanskelig det er. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne stikke innom nærmeste kiosk og kjøpe en baguett eller noe lignende, men tanken forsvinner fort og jeg finner meg nærmeste sted hvor de har salat om jeg ikke har med mat selv. Det er overhode ikke vanskelig å gjennomføre lavkarbokosthold i hverdagen for meg.

*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad? Ja

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking? Det er helsen som nå er hovedårsaken for meg, men om noen snakker om at de vil ned i vekt så spør jeg om de har forsøkt lavkarbo og forteller at jeg brukte det for å gå ned i vekt.

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo? Det er for resten av livet.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt? Absolutt, jeg har lært utrolig mye de siste årene og har lest masse om lavkarbo. Jeg har og blitt mye mer glad i å lage mat og å finne på nye oppskrifter.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer? Jeg har blitt mer obs på at kosttilskudd er nødvendig.

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet? God helse og tilfredsstillende vekt.

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes? Jeg føler meg flink og stolt for det er ikke like lett bestandig å si nei.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde? Jeg hadde ikke stusset på det i det hele tatt, det er naturlig for meg at man spiser det som er riktig for ens kropp og det innebærer at man sier nei dersom det er nødvendig.

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger? Nei, jeg ville tvertimot vært veldig bevisst på å leve slik jeg gjør for å kunne vise andre at dette er et sunt kosthold.

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse? Å gå raskt ned i vekt var viktig da jeg begynte, men nå er det helsen som er viktig i og med at jeg lever med medisiner som medfører vektøkning på høykarbokosthold.

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet? Ved å lære bort til de som er interesserte i å høre, lage mat og vise hvor godt man spiser på lavkarbo og forklare hvorfor man sier nei til mat i sosiale sammenkomster som ikke er lavkarbo.