[JenJen]

Mye å tenke gjennom her..

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?
Det går egentlig ganske greit, det eneste jeg savner er lettvinte løsninger Alle rundt meg vet at jeg lever lavkarbo, og alle støtter meg selv om de ikke nødvendigvis er enige.
*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?
Jeg skjuler ikke for noen at jeg lever lavkarbo og hvis noen spør så svarer jeg så godt jeg kan.
*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?
Jeg sier at det begynte som et lite prosjekt for å gå ned i vekt, men at jeg oppdaget at både den fysiske og den psykiske helsen min er utrolig mye bedre på lavkarbo. Vekttap blir bare en bekreftelse på at det er rett for meg, men for en herlig bekreftelse


*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?
Dette kommer jeg til å fortsette med resten av livet, uten tvil.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?
Helt klart.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?
Jeg har blitt nødt til å finne ut hvorfor jeg var overvektig, hva som lå bak overspisinga.
*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?
Helse og vekt henger sammen for meg, livsstilssykdommer osv. Men det viktigste er at jeg har det bra, og at dette er noe jeg velger. Jeg kan velge å spise høykarbo, men da er det gjennomtenkt og et valg jeg tar. Ikke noe jeg gjør for å tekkes andre.
*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?
Tenker ikke egentlig så mye over det, jeg bare gjør det. Det at noe smaker godt betyr ikke at jeg er nødt til å spise det.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?
Jeg ville vært glad på hennes vegne, men ville ikke tenkt så mye over det.
*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?
Nei.

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?
Suksess for meg er at man trives og har det bra med kostholdet, og at det er noe man kan leve med. En slankekur er en slankekur, og man blir ikke automatisk lykkelig av å være slank.
*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?
Jeg må bare fortsette som jeg gjør, fortelle om kostholdet til de som spør. Dersom folk ikke vil høre så er det greit, men de som er interessert fortjener å få vite om det. Det har gjort så mye for meg og jeg er evig takknemlig for at jeg oppdaget lavkarbo. Plutselig er jeg en helt ny person både på utsiden og på innsiden, og det legger andre merke til