[millah]

Jeg har vært ganske rund, makelig anlagt og glad i godsaker, siden jeg var ei lita jente. Kosten hjemme var nok sunn nok ift. hva de visste den gangen, med mye lightprodukter fordi mamma ofte var på slankern, og periodevis prøvde å slanke meg. Ei skive til frokost og ei til lunsj skulle være nok. Jeg gikk ofte rundt og var sulten, og jeg husker at jeg gikk og tenkte på hvor og hvordan jeg kunne få i meg noe godt. Det ble mye sniking i skapene. Kaffebesøk var et mareritt, fordi jeg ville dykke ned i kakefatet, mens foreldrene mine prøvde å begrense meg... Og noen ganger fikk jeg fråtse litt i noe, når "vi skulle kose oss": Jeg ble litt forvirra, kan du si.

Jeg ble også erta en del i barndommen, forresten, og var omtrent lavest på rangstigen i klassen. Men jeg har egentlig ikke så mye imot dem som erta, de visste jo ikke hva de gjorde med selvtilliten min. Jeg hadde noen få gode venner, og klarte meg fint.

Jeg ble større og større i løpet av tenårene, da jeg bestemte mer selv over hva jeg spiste. Og hormonene slo inn, og det ble nok en del trøstespising. Men jeg klarte å ta av en del de siste årene på videregående, husker jeg. Jogga hver morgen, til og med. Og etter det... De siste 18 årene har jeg slanket meg, lagt på meg, slanket meg og lagt på meg MER.

Så hvordan ble jeg egentlig tjukk? En kombinasjon av fysisk anlegg, lavt aktivitetsnivå, altfor strenge restriksjoner / "nå skal vi kose oss" i barndommen, dårlig selvtillit og selvfølelse, og et kosthold som opprettholdt et evig sug etter noe mer.

Når jeg spiser for mye, kan det være mange årsaker. Jeg er sliten, trøtt, kjeder meg, er rastløs, engster meg for noe, er trist, sint, frustrert, jeg kan spise for å være sosial eller spiser fordi det er en vane. Og det hjelper jo! Det hjelper bare ikke helsa mi!

Derfor prøver jeg å finne andre ting som hjelper på vanskelige følelser (f. eks. male bilder i stedet for å raide kjøleskapet). Og så har jeg et kosthold som jeg kan leve med, som ikke er for strikt, og ikke er for slapt. Og jeg smygmosjonerer, det vil si, jeg bruker trappene og går til og fra jobb. Jeg håper det gjør at jeg endelig kommer ut av den uendelige runddansen med slanking og overspising!