Jeg er jo en av de som taler varm for kurs, skal prøve å forklare litt om bakgrunnen for det nå.Det har for mitt vedkommende ihvertfall ikke noe med konkuranse å gjøre!!!
Felles skjebne,felles trøst er det noe som heter. Etter å ha vært gjennom alvorlig spiseforstyrrelse, fikk jeg hjelp til å bli bedre av psykolog, mannen min og ett nettverk av venner. Har etter dette vært livredd for å slanke meg, men samtidig ble mistrivselen over økt vekt verre og verre. Med den kom mange "syke" tanker tilbake også. Kanskje dere kan se spiralen her? Når jeg i tillegg begynte å få mange symptomer på cøliaki måtte jeg velge en eller annen måte å komme ut av dette på. Klare dette alene ble for stort for meg, samtidig som en haug med kurs og egengjennomførte slankinger lå i bakgrunnen og stoppet. Vekten har jo som sagt hoppet opp og ned i alle år og skapt ett meget overvektig individ med spiseforstyrrelser.
Hadde hørt om Fedon, og visste hvem kursleder i distriktet her var. Tok kontakt med henne og hadde en samtale i forkant av kursstart. Det å ha min "hemmelighet" om frykt for spiseforstyrrelse hos kursleder gjorde at tryggheten også kom. Har aldri lært så mye nyttig på ett kurs noengang, samtidig som vekten har gått fint nedover og ingen tegn på mine "syke" tanker har dukket opp!
VET GODT at ikke alle har disse problemene, men jeg tror fortsatt de aller fleste har godt av ett fellesskap.Noen er der som vet om problemene du møter i hverdag/fest/omgivelser og kan diskutere og lufte dette uten at noen ser rart på deg. Få lov til å ta del i fremganger er herlig, og tilbakeslag med litt trøst er heller ikke dumt, er det vel?
DERFOR snakker jeg varmt om kurs
__________________
 Den som klarer å le av seg selv
har alltid noe å more seg over
|