Jeg er også avholds. Jeg vet vi har flere alkoholikere i slekta så jeg anntar at jeg er disponibel for alkoholisme så dette har alltid skremmt meg! Jeg har aldri savnet alkohol, altså kan vel ikke savne noe jeg aldri har smakt, men alikevell, jeg har venner som heller ikke drikker, helt avholds eller veldig måteholden det blir vell litt slik like barn leker best Men når jeg engang er på plasser med alkohol er det veldig drikkepress som du sier lillemy 71 alltid veldig stor interesse på hvorfor du ikke drikker, hva er grunnen også klassikeren smak litt da jeg er sikker på at du liker det! Jeg bruker som oftes å fortelle denne historien da; En av mine lærere var en gang på et møte med fagforeningen. Når de skulle spise middag gikk kleneren rundt og tok inn drikke bestillingen. Den ene etter den andre bestillte vin både rød å hvit. Når det kom til læreren min bestillte hun vann. Noen plasser ned var det en annen dame som også bestillte vann. Etter middagen kom denne dama bort til læreren min og takket for at hun hadde bestillt vann. Tingen var at denne dama var nylig blitt tørrlagt alkoholiker, når alle bestillte vin var fristelsen så stor og ja presset for hun var ikke sterk nok ennå til å være den eneste som ikke drakk. Men når læreren min bestillte vann fikk også denne damen mot til å bestille vann. Tenk om vi kan være denne ene som hjelper noen andre til å holde seg på vannvogna! Dette er en sann historie, og den har gjort såå stort inntrykk på meg. Tenk at du kan være en hjelp uten å egentlig vite det. Bare ved å være deg selv, stå for dine valg og motstå presset.