[Jonolm]

Opprinnelig lagt inn av Nupsida, her.

Har lagt ut denne tråden en annen plass i forumet også da.. Men da bare med link til bloggen der jeg egentlig skrev det!
Så tenkte å bare lime historien min inn her, så jeg vet hvor jeg har den!


Nå tenkte jeg å fortelle dere min slankehistorie!




Januar ifjor, når jeg fylte 17 gav jeg meg selv ett løfte. Dette året skal bli annerledes, nå må jeg gjøre noe med det fleskeberget av en kropp jeg har. "Når jeg fyller 18, skal jeg føle meg vakker, og være stolt av kroppen min" tenkte jeg med meg selv.

Men, så var det det.. Hvordan skal man begynne? Hvilken retning skal man ta? Jeg fikk med meg mamma, å skulle begynne trene. Vi kjøpte oss ett medlemskap på ett lokalt treningssenter med stort mot og viljestyrke. Vi trente rundt 2-3 ganger i uka å da trente vi ca 45 min - 1 time hver gang.

Gikk greit de første ukene, men etterhvert så begynte alt å dale. Det var ikke treningen som var ille, nei den gikk det helt bra med! Men, det var alle blikkene jeg ikke taklet. Jeg følte alle så på meg med dømmende blikk. Så for meg at de tenkte "Herregud, kan ikke du bare dra hjem til sofaen å chipsen din, å slutte å ta plass her! Du kommer aldri til å bli slank uansett".. Var ikke noe morro å føle det slik, så etter ett par måneder med trening, og ingen vektnedgang gav jeg opp.

Jeg havnet i min egen lille boble av skuffelser over at jeg ikke klarte å gå ned i vekt, og depresjoner. Så, det endte jo opp med at maten ble min trøst, og jeg este videre ut.

og sånn fortsatte det fram til sommeren. Den værste tiden på året om du er overvektig. Alle andre springer rundt i bitte små bikinier og bader og er bekymrings løse. Mens vi andre gjemmer oss i store stygge klær å skjemmes..



Da bestemte jeg meg for at når jeg begynner på skolen igjen skal jeg begynne med herbalife! (En pulver diett der du bare spiser shake), for det hadde jeg hørt at skulle funke veldig bra! 20 kg på 3 måneder var det flere som hadde opplevd!

Men, når jeg diskuterte dette med mamma så sa hun at det kom ikke på tale, jeg skulle ikke få lov å ødelegge kroppen min på den måten. Da ble jeg sint og frustrert å ante ikke hva jeg skulle gjøre nå for jeg var jo innstilt på at dette skulle funke. Endelig skulle jeg få meg den kroppen jeg lengtet så etter..

Da var det å jakte på nye løsninger som ikke innebar shaker og slikt. Var en periode inne på tanken med grethe roede, men jeg var usikker på om jeg egentlig kom til å klare å gjennomføre den kuren, så jeg hoppet videre.

Plutselig ramlet jeg over lavkarbo.no. og begynte lese litt der. Satt å leste i flere dager, og tenkte at dette her kan ikke være sannt?? Spise masse fett, være mett hele tiden, og gå ned i vekt samtidig? HÆ?? Jammen, hva med kolesterolet? Det kan vel ikke ha mye godt av det her? Jeg satt igjen med en hau med spørsmål, så jeg laget meg en profil og laget en spørsmåls debatt, og etter bare noen dager hadde jeg fått svar på alt jeg lurte på, og enda mere til. Så da bestemte jeg meg for at, jo, dette skulle jeg prøve meg på!

Jeg satte datoen til at jeg skulle begynne 16. august 2010, og leste ennda videre for å sette meg skikkelig inn i dette, for dette var jeg bestemt på å klare!

Den første uken var alt bare fryd og gammen, jeg kunne sitte å drikke pepsimax og spise kyllingvinger og tenke at nå slanker jeg faktisk meg.. Rar følelse :P

Å iløpet av 2 uker hadde jeg gått ned 8 kg. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne! 8 kg?? På TO UKER?? Sykt..

Å vekta bare fortsatte å stupe nedover, samtidig som humøret og selvtilitten stupte oppover. Endelig kunne jeg føle meg vellykket, jeg klarte faktisk å gå ned i vekt, og det var ikke vanskelig en gang.

Selfølgelig hadde jeg jo mine perioder der jeg savnet den søppelmaten jeg spiste før, og søkte på google etter alle slags mulige kakeoppskrifter å sikla på det, men jeg sprakk aldri. Da fant jeg heller noen kakeoppskrifter på lavkarbo sidene, og prøvde meg på dem.


Men, nå skal jeg ikke si at alt bare var solskinn og regnbuer osv. Nei, jeg fikk mye motgang mot meg. Folk kunne ikke skjønne at jeg gjorde dette mot kroppen min. Alt dette fettet måtte jo gjøre at jeg ødela kroppen min helt? De forventa jo at jeg skulle dette om hvert minutt nesten. Det var utrolig tungt, for jeg visste jo at dette er det beste jeg kunne gjøre for kroppen min! Og hadde blodprøver så viste at kroppen min hadde hatt kjempegodt av å kutte karbohydratene. Men, fant etterhvert ut at jeg må egentlig bare gi opp å prøve å få folk til å forstå dette kostholdet. De har et helt annet syn på det som er blitt innprinta fra fødselen av nesten. Så har funnet meg til ro med at de har sitt syn og jeg har mitt syn. Er jo selfølgelig opp til hver enkelt hvordan de mener at på hvilken kost kroppen fungerer best på

Rett før jul hadde jeg gått ned 20 kg. Jeg var så stolt! kunne ikke tru det selv engang! Var sikker på at jeg var i en drømm, og at jeg snart kom til å våkne opp og veie 95 kg igjen, men det gjorde jeg ikke, og plutselig var jula der

Jeg var egentlig ganske nervøs for jula, men tanke på hvordan jeg skulle klare meg da. Men jeg fant ut at jeg skulle få spise hva jeg ville, to dager i jula og resten skulle jeg spise slik jeg hadde holdt på med nå i noen måneder.

Dette resulterte i at jeg bare la på meg en halv kilo i jula, og den forsvant med en gang etterpå.

Så kom bursdagen min, atten årsdagen min, og da kom jeg til å tenke på løftet jeg gav meg selv i fjor. Dette løftet hadde jeg innfridd! Endelig kunne jeg være stolt av kroppen min, jeg følte meg vakker og følte meg vellykket!

Jeg hadde tatt av meg over 20 kg på 4-5måneder. Kolesterolet mitt, som før var farlig høyt, ligger nå på normalt nivå. Jeg sover bedre, snorker mindre, har mindre vondt i ledd og muskler og er mindre syk. Topp!


Har enda 7 kg igjen, så er ikke helt ferdig ennda, men jeg har ett mål til påsken at da skal jeg være ferdig!



Så, moralen min med denne historien er at, Du kan komme akkurat dit du vil! Du kan oppfylle dine største drømmer, bare du setter igang! Ta det første skrittet idag! you can do it!

Trente du mens du holdt på med lavkarbo?
Hva er lavkarbo sånn heelt egentlig?