[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Jeg leser om fortvilte foreldre som ikke får barna sine til å spise noe annet enn pannekaker, pasta og pølser... Men om barnet ikke hadde fått disse rettene som foreldrene vil unngå at barna spiser, så ville det ikke vært et problem..

Vel, det ville kanskje vært et problem hvis barna ikke ville ha noe kjøtt og fisk heller?

Jeg har en stk som sliter skikkelig med maten, først nå som vi har en diagnose skjønner vi litt mere( adhd med sterke trekk av aspergers), mens andre kaller ham kresen når han ikke klarer å spise rent kjøtt.

Han har vært tilbudt mat på nøyaktig samme vis som søstra som er 2 år yngre, rent kjøtt, fisk osv. Hun spiser fisk som bare det, han blir hvitt som et laken og spyr om han får noe i munnen, selv om han ikke vet hva det er.
Nå er jo ikke alle barn slik, men prøv å leve noen dager i vårt liv og få høre fra fjernt og nært at det er jo bare å prøve... Ungen er så redd for medisiner at vi har tilbragt flere døgn på legevakta til sammen for å få hjelp fordi han ikke tør svelge antibiotika på størrelse med knappenålshoder osv.. Han gråter seg heller gjennom en hel natt med ørebetennelse enn å prøve en 1/2 ibux delt i 3.. Prøv å få ham til å spise ny mat, mat med feil konsistens, osv.

Bare så det er sagt, jeg propper ikke i det sukker og hvetemel og pølser, men i blandt må jo gutten få velge mat som han liker og ikke hele tiden sitte på sidelinjen og føle seg regelrett straffet fordi han ikke klarer å smake på maten. Og dessverre er det alltid barn som ham som blir sett skjevt på av andre foreldre og dømt. Nå er min slik at han heller ikke spiser enn å kreve noe annet, men han må jo få føle seg verdig i blandt han også.

Beklager at jeg reagerer, men dette med mat er følsomt her i huset, fordi vi har to barn med mattrøbbel, denne gutten og minstejenta med et sjeldent syndrom som ikke spiste før hun var 2 år og som fortsatt sondemates 50%