[lizliz]

Opprinnelig lagt inn av badevektentusiast, her.

Kan jeg tillate meg selv å melde meg på her? Jeg begynte på (en slags) ketolysediett 10. august – 120 kilo tung og med BMI på 33. 40 dager senere veier jeg i underkant av 106 kilo, og er ikke lenger fedme-kategorien, om vi skal stole på BMI (nesten nede på 29 blank). Det har gått faderlig fort, men har (heldigvis?) roet seg ned nå i det siste til et gjennomsnittlig tap på 1,5–2 kilo i uken.

Jeg har imidlertid en sykelig veiemani. Fordi jeg alltid har vært svært datainteressert med en forkjærlighet for Excel, satte jeg raskt opp et regneark som hjalp meg å måle nedgangen. Med det har ballet på seg: Nå veier jeg meg plutselig to ganger for dag, morgen og kveld, og regnearket kalkulerer hvor mye jeg maks kan ”legge på meg i løpet av dagen” for å få vekttap til neste dag, samtidig som et annet regnestykke fortløpende kalkulerer en dato for når jeg kan være i mål basert på mitt gjennomsnittlige vekttap, osv.

Samtidig ser jeg at mange andre velger å bare veie seg en gang i uka, og at dette også er noe som anbefales fra profesjonelt hold. Er det noen spesiell grunn til dette? Er det lettere å holde seg motivert på sikt om man ikke ”kjenner presset” fra dag til dag?

Jeg personlig føler at jeg blir fanatisk om jeg skulle veid meg oftere, ingen grunn til å se fra dag til dag ettersom kroppen varierer mye i vekt..
Om jeg hadde veid meg hver dag, hadde mine dager blitt styrt av vekten. da ville jeg blitt glad om jeg hadde gått ned, for så og bli lei meg den dagen jeg hadde gått opp..
så kort fortalt: Jeg ville nok fokusert for mye på vekt, og det er vel ikke det som er helt meningen ?( selv om det er en flott bonus )