[Photobscura]

Jeg har ikke barn, men jeg kan godt snakke for meg selv. Da jeg var tolv la jeg på meg drøyt tretti kg på få måneder, og gikk fra å være smålubben til å bli direkte feit.
Det var leger involvert, og jeg ble tilsnakket i tredjeperson, legene sa til moren min at de ikke måtte gi meg så mye mat og godteri, og var døve til det moren min sa om at jeg spiste helt normalt.
(Det var ingen som lurte på hvorfor en unge legger på seg så abnormt, men det er en annen sak). Så begynte et lite bittert nazihelvete hvor jeg ikke fikk smør på brødskiva, måtte drikke skummamelk og alt jeg putta i munnen ble målt med argusøyne. Mamma syntes det var trist, og hadde vanskelig for å skulle la meg gå sulten -men syntes hun måtte høre på legene. Faren min var noen hakk strengere, noe jeg i ettertid vet at handla om at han selv var overvektig fram til litt ute i puberteten, og var redd for at jeg skulle leve ut hans erfaringer.
Jeg vet jo at de prøvde å gjøre det på best mulig måte, med min beste interesse for øye. Men det var vondt! Jeg følte meg annerledes, for søstrene mine fikk jo ingen restriksjoner, jeg kunne i utgangspunktet ikke spise hos andre, alt var tilmålt hjemme.
Hva gjorde jeg?
Jo, jeg løy på meg sult for å få brødskiver hos naboen, eller morfaren min, jeg stjal mat, og smugspiste på rommet mitt, hver eneste kr jeg kom over gikk til godteri (jeg sykla faktisk til Sverige -hvilket er et par mil unna, for å kunne kjøpe sjokolade uten at noen jeg kjente skulle se det).
Og så ble jeg målt og veid et par ganger i uka. Det var helt forferdelig.
På et tidspunkt spydde jeg opp mat, og stjal lakseringspiller og Nutrilettpulver. Det var da jeg fikk smaken på sult -selveste adelsmerket
Da jeg var rundt tretten, raste alle kg av nærmest av seg selv, like fort som de kom.
Selv i dag, i en alder av snart tredve, selv om jeg har et ganske normalisert forhold til mat nå, så sliter jeg med å skulle spise foran andre (men gjør det likevel), og har fortsatt en hang til å gå sulten.

Poenget mitt er uansett at dette er et utrolig følsomt tema, og det må tråes ytterst forsiktig. Selv om man selv som forelder prøver å gjøre ting forsiktig, så kan dette oppleves ganske forsterket for barnet.