|
DEN SOM BØR HOLDE VEKTA bør altså ikke følge helsemyndighetenes kostholdsråd!
Fant denne artikkelen i Dagbladet:
Fant kostholdet som holder deg slank
Bla annet står det:
DEN SOM BØR HOLDE VEKTA bør altså ikke følge helsemyndighetenes kostholdsråd, mener forskerne. Løsningen er en diett med moderat mer proteininnhold og moderat lavere GI enn de offisielle kostholdsrådene. Da kan man ifølge dette studiet spise så mye man ønsker, og en slik diett ser ut til å være lettere å følge enn andre.
Altså type Fedon-diett, men dette visste vi vel allerede 
Den siste tiden har jo diverse media vært mer og mer positiv til lavkarbo og diverse retninger har jo fått bred omtale. Men det som irriterer meg med sånn artikler er at det alltid står at den ene typen diett er ikke bedre enn den andre for etter ca et år er de aller fleste tilbake til den vekta man startet på.
Sitat: Her oppsummerer de tidligere forskning slik: Å spise så mye man vil på en diett med lavt fettinnhold fører til vekttap, men kortvarig. Det samme gjelder ulike lav-karbo-dietter, høy-protein-dietter og fett-dietter (som for eksempel Atkins og Fedon). Å følge disse slankerådene kan føre til vesentlig vekttap sammenlignet med andre dietter, men etter ett år er vekttapet er kiloene vanligvis tilbake igjen.
Jammen for f... når skal forskere, journalister og andre folk forstå at det handler om en livsstils-endring, ikke bare en diett (kostholds-omlegging) der og da. Blir så irritert på at man hele tiden omtaler det som en diett som bare varer noen uker/måneder!!!
De fleste "dietter" gir vel ikke varig vekttap dersom man etter endt diettperiode går tilbake til kostholdet man hadde før?? Enten det er nå Grete Roede, Fedon, Atkins, Ananaskuren eller potetkuren?? Det er en grunn til at man har blitt overvektig og da må man jo endre på de grunnene (enten det er for mye mat, feil mat osv) for resten av livet, eller???
Er nok mange som detter av "diettvogna" etter en stund eller når man har nådd vektmålet, for mange dietter er jo direkte ubehagelige, man fyser på alt mulig, er konstant sulen osv, men man sliter seg gjennom for å nå et gitt mål (eller sprekker for det at man ikke orker). Deretter er det sakte men sikkert opp igjen + et par kilo til når man ikke orker mer. Eller på godt norsk: jojo-slanking.
Nei skjerpings, vi endrer kostholdet for livet enten det er lavkarbo eller ei, ellers kan man likså godt la være å gjøre noe synes jeg. Er viktig å jobbe med holdningen at dette er for livet og når man spiser på en sånn måte at man alltid er fornøyd (for meg er det lavkarbo i ketose) er det ikke så vanskelig og la det gjelde for resten av livet. Man klarer til og med å unngå å sprekke i jula......  |