[Sesti]

Jeg var hos legen forrige uke, og vekta mi var jo selvfølgelig hovedtema. I motsetning til den forrige fastlegen min (her ute i distriktet byttes de stadig ut) var han veldig imot lavkarbo av alle former, og mente at dette ville ikke føre noe som helst godt med seg. Han ville ikke si hvorfor eller si noe som helst om dette kunne ha positive effekter med tanke på insulin og PCOS, men bare holdt på at det beste var å ha karbohydrater som hoveddel av maten.

Jeg mente at resultatet av høykarbokosthold satt foran han, svært overvektig og med PCOS, men det avfeide han med en liten latter og mente at jeg hadde hvertfall ikke fått PCOS av å spise vanlig mat.

I dag fikk jeg svar på blodprøvene som ble tatt. Kolesterolet var helt fint, og blodsukret mitt var lavt og fint så jeg hadde ikke diabetes. Siden jeg da allerede hadde levd lavkarbo et par uker trudde jeg det var normalt med lavt blodsukker, men det var visst ikke helt rett..

I tillegg hadde jeg et eller annet i blodet mitt som ikke skulle være der, som kom av at jeg spiste for mye proteiner. Han anbefalte på det sterkeste at jeg slutta med lavkarbo snarest, og heller snakket med en ordentlig ernæringsfysiolog som kunne rettlede meg bort fra denne galskapen og inn på et sunnere, fettfattig kosthold..

Jeg skjønner ikke noen ting i grunn, jeg har levd på lavkarbo før og veit at kroppen min liker det. Det er så deilig å slippe trangen til å spise bort alle følelser, og jeg leser så mange vakre historier om folk med PCOS (og overvekt da) som la over til lavkarbo og ble mye bedre...
Så hvorfor skal det da være så uendelig farlig for meg, når biologen i meg er ganske bestemt på at dette er bra..?