Argumentasjonen og dokumentasjonen går som de våkne lesere har erfart først og fremst på å vise at vår tids skikkelige kjør for å drikke vann i tide og utide er en mystisk myte som har oppstått som en slags "urban legend". Videre hvilke negative momenter som kan være knyttet til dette. Som man vil se ved å lese det vil dette omfatte kosthold i eller utenfor lavkarbo.
Videre at det også innen fagfeltene – blant noen av de mest anerkjente ekspertene på området –
ikke er slik at man deler denne store vanndrikkeanbefalingen – snarere sterkt tvert imot.
Videre har en del av argumentasjonen mot mine innlegg vært at de har vært hentet fra åpne kilder som Wiki – eller at det bare står ulærde uttalelser bak dem.
Så vil man da se at mine oppfatninger for å si det slik også deles av blant andre / alternativt at jeg deler oppfatningene fra blant annet
Vann – nødvendig og godt , men i hvilken grad
1.Innledning
Satt opp noen tanker om vannets forhold for en menneskekropp, ut fra dagens filosofi om hvordan vann av mange betraktes. En oppfordring til selvtenkning og kritisk tenkning.
Som så mye annet er dette et resultat av strømninger i Amerika. Ifølge en svensk kvinnelig overlege ved et sykehus i Uppsala så man denne moten komme derfra for cirka 15 til 20 år siden. Hun var bekymret for at moten med drikkeflaska i den ene hånda og for egen regning å tilføye, mobilen i den andre, ville over tid kunne ødelegge den perfekte nedlagte egenskapen i mennesket, nemlig egenskapen tørste. Dette betyr at vi drøfter ut fra at menneskene vi snakker om er innenfor den store rammen som kan kalles friske, og ikke lider under særegne sykdommer. Vi ville jo ikke drøfte forskjellige nøtters gode egenskaper på oss med en som led av (sterk) nøtteallergi, for å illustrere dette.
Behovet for at man både trenger mye vann og at det skal kalkuleres hvor mye man skal ha, samt detaljert drikkemønster i henhold til mengde og tid, er nok ikke så vitenskapelig bevist som mange kan tro, heller nærmere er det "a real american urban legend".
Noe merkelig, etter mitt syn, legges det av mange vekt på vann-hjelpemiddel, slik som kalkulatorer og annet.
Det å drikke vann som om man lå på et sykehus og fikk spesielle medisiner i særs syk tilstand, er blitt en besettelse for mange, dessverre uten reell grunn at man må gjøre det.
Jeg vil ta for meg noe av dette, prøve å lage det forståelig for folk flest, men også med litt henvisninger for de som vil dykke litt ned i dybden på det.
Note:
Kort fortalt sitert fra Wikipedia:
" An urban legend or urban myth is a kind of modern folklore consisting of stories often thought to be factual by those circulating them. (The term is often used with a meaning similar to that of the expression "apocryphal story"). Urban legends are not necessarily untrue, but they are often distorted, exaggerated, or sensationalized"
Kilde:
http://en.wikipedia.org/wiki/Urban_legend
2. Myter som styrer
Vi husker at dette opprinnelig kom fra Amerika, eller om vi vil USA.
Noen av påstandene som raskt skapte bølger er slike som
75 % av amerikanerne er konstant dehydrerte (for lite væske)
37 % av amerikanerne har så svak tørsterefleks at de tror de er sultne
selv litt for lite væske reduserer metabolismen eller det som mange kjenner som stoffskiftet med 3 %, altså er stoffskiftet redusert for en del nærmest hele tiden
for lite vann er hovedårsak til tretthet på dagtid – altså en slags slapphet som en del opplever
undersøkelser som viser at dersom man drikker kalkulatorisk vil i alle fall 80 % merke en betydelig bedring i slik som rygg- og leddplager
2 % væsketap vil gi konsentrasjonsproblemer slik at for eksempel det å fokusere på en pc-skjerm eller et ark med tekst gir klare vanskeligheter. Hukommelsesvanskeligheter også.
(legg denne 2 % på minnet….)
så så mye vann reduserer forskjellig kreftrisiko – blant annet vedrørende tarmkreft, brystkreft og blærekreft
når du er tørst er det for sent (kronargumentet)
Den retoriske teknikken og det psykologiske grepet i sammenhengene er ofte spørsmålet
"drikker du nok vann daglig?".
3. Kort om forskning og artikler
Ofte vil man kunne finne, som sikkert her, 36 artikler man kan bruke for argumenter om vanninntak kalkulert og etter strenge kriterier, og man vil lett finne det inverse 63 artikler som plukker det fra hverandre eller om man vil bare overlater det til hver enkelts tro. Historisk sett, og også i dag spiller tro som sådan en vesentlig del av millioner av menneskers forhold til kosthold, både ernæringsfordelsmessig og strikt religiøst.
Vitenskap er i seg selv tro nok. Den kan vise at noe kan være noe, men ikke at noe absolutt er noe. Dette uttrykkes ofte i sannsynligheter, ofte i for mange av oss småskumle formler og forkortelser som i bunn grunn koker ned til det de fleste av oss kjenner som så så mange prosents sannsynlighet for at noe inntreffer. Kaster du kron og mynt med en pengemynt er sannsynligheten 50 % for kron og 50 % for mynt (øre kalte vi mynt på mine trakter før).
I noen av disse undersøkelsene om kreftrisiko og inntak av rødt kjøtt er sannsynligheten for at det røde kjøttet gir deg kreft, slik at kanskje 3 av 1000 kunne få det. Det gir en sannsynlighet på mindre enn 0,01 som i slike sammenhenger er totalt uinteressant, blant annet justert for forskjellige usikkerhetsfaktorer. Lungestyggedom ved tobakksrøyking gir ifølge en del undersøkelser en risiko på 20. Altså 1 av 5.
Hvorfor veldig mange forskningsresultater og undersøkelser aldri burde vært utgitt er i seg selv uhyre interessant, men det omfattes ikke her.
Note:
Inverse = det motsatte, det omvendte
4. Egenskapen tørste vs myten om dens utilstrekkelighet
Menneskets egenskap tørste er et finfint redskap som sier når kroppen vil ha væsketilførsel, dette være seg hva slags mat vi spiser eller hvem vi er.
4.1Tørsten
Påstanden om at det er for sent når vi føler tørst, er bare en myte og har ingen sikker vitenskapelig befestning. Men den er slagsterk og enkel.
Dette er litt tungt kanskje, men prøv å følge med:
Tørste inntreffer når blodkonsentrasjonen har økt med mindre enn 2 %.
Den vanligste grensen for å kunne si at dehydreringen begynner (dvs. uttørking) er minst 5 %. I denne sammenhengen er forskjellen mellom disse 2 verdiene et stort gap.
Om man så går rundt en stund med en utørkningsindikator på mindre enn 2% i blodkonsentrasjon, det være seg i kortere eller lengre tid, så vær trygg på at du verken mister konsentrasjonen, ikke klarer multiplikasjonstabellene eller at fettet koser seg på kroppen.
4.2 Mørk urin
Et annet skremsel vi ser er at påstanden om at mørk urin viser dehydrering. Mørk urin er i de aller aller fleste tilfeller helt uproblematisk med tanke på dehydrering. Eller for lite væske.
4.3 Mulige farer og ubehageligheter ved vanndrikkingen
For enkelte vil den økningen det ofte snakkes om for å tilfredsstille kalkulatorene med henblikk på vannmengde kunne gi (understreker kunne)
· Vannforgiftning om man har nyrer som ikke tåler dette
· Idrettsfolk vært ille ute av å ta inn for mye vann
· Av mer ufarlige, men andre forhold er å løpe på toalettet mye og eller inkontinens. Det sistnevnte er faktisk observert som et aldri så lite problem
ved det velrenomerte Sahlgrenska i Sverige.
en lettlest artikkel som konkluderer med at det ikke finnes noe trygt vitenskapelig grunnlag for å gi noen anbefalinger om væskemengdeinntak i døgnet, like lite som kalorier.
5. Kommersielle interesser
Jeg nevnte 2%’s myten i punkt 2. Med en del sammensurium får man alt dette til å bli at når tørsten slår til, er det for sent og mye "skade" er gjort. En måte å kommersialisere dette på er å postulere behovet for å drikke en gitt mengde vann daglig, basert på enkle, men slående utregninger. Dette trenger ikke ha noen tvilsomme motiver, men like mye uvitenhet og den iver mange kan ha.
Folk blir forvirret, usikre og mange fortvilet. Som "hjelp" kommer da noen med noen hjelpemiddel som skal være din guide til døgnets drikking. Videre neddynges man i teser om hva som ikke bør drikkes osv, så dukker et annet ledd i pengegenereringen opp: selgere av vannrensemaskiner som bygger på argumentet om den påståtte nødvendigheten av å drikke mye og rent vann i døgnet.
Mange slike gnidde sikkert sine hender da en undersøkelse for et par år siden spekulerte i økt kreftfare for menn om man drakk vann fra springen. Sikkert mange av oss som hørte dette på radioen.
Noen steder i verden er nok slike nødvendige, men for de fleste er ikke nødvendigheten større enn en mote. Men jeg blander meg ikke opp i hva man bruker, men greitt å si hva man mener om nødvendighet i en slik sammenheng.
Uansett om vi liker det eller ikke er dette en del av virkeligheten. Jeg kritiserer ingen for å ville tjene penger. Gjør man det på en åpen og grei måte er det etter mitt syn helt legitimt uansett om man skulle selge grønne sokker for å sove i.
6. Vitenskapsmannen / teoretikeren eller Observatøren
Det er ikke mangel på vann når man følger sin tørsterefleks, følger den under normale forhold, som gir kreft, fedme eller ukonsentrasjon og lignende.
6.1 Litt om vitenskap
Det forekommer ingen absolutt sannhet innen vitenskap. Teorier er det beste man kan håpe på å kunne framsette. Vitenskap er minst like mye tro som religion. Ofte mer.
Teknisk og teoretisk kan man sette opp formler og forklaringer og vise at slik er det. Så trekker man konklusjoner at ut fra nettopp dette, så skal andre ting igjen forløpe og forholde seg slik og slik. Det er greitt og spennende, svakheten er at gårdagens sannhet ikke er dagens eller morgendagens, men at man stadig oppdager nye ting, som kan gjøre dagens sannhet renere, men også farligere enn morgendagens nyoppdagde. Vitenskapen møter seg også i morgendagen med gårdagens. Det er hjulet man er inne i.
Derfor skal man ikke uten videre la seg styre eller imponere om noe er "vitenskapelig bevist".
Særlig ikke ved sære undersøkelser som viser eller sier sære ting som både strider mot lang erfaring og fornuft.
Kunnskap er ikke uten videre det samme som visdom – visdom er kunnskap i klok praksis.
En lærebok i biokjemi (læren om kjemiske prosesser i levende organismer) , eller om det være seg en lærebok i hva slags kjemi eller fysikk som helst, eller for den saks skyld matematisk statistikk, eller en lærebok i trening………..kan brukes til mye, både galt og riktig.
6.2 Kort om Observatøren
Observatøren - som mener at det eneste man kan stole på er det som kan vises ut fra erfaring og det som er observert. På det viset ofte ikke godta teoretiske teser når tingene kan observeres i praksis.
6.3 Hva ser vi – og hva ser vi av det?
Det ville bli mange linjer med eksempler på hva vi ser. Så mange at jeg ikke orker å skrive det ned, eller at noen orker å lese det, men det vi ser er at:
Ved å observere finner man at det er alle slags konstellasjoner av tynne og tykke mennesker når det gjelder hva og hvordan man spiser eller drikker eller hvor mye vann man drikker eller hvordan man drikker det.
Tykk - mye vann
Tykk - lite vann
Tynn - mye vann
Tynn - lite vann
Tykk - brødspiser – mye vann
Tynn - brødspiser – lite vann
Slik kan man lage sine egne lapper med forskjellige egenskaper eller beskrivelser på og sette sammen. Ikke fordi man skal sette dem sammen, men fordi man observerer det.
Note:
Jeg beklager og liker ikke å bruke ordet eller begrepet tykk men her ble det ansett som mer viktig enn å ikke bruke det.
6.4 Selvnedslående argumenter og et spørsmål
En del vil alltid kunne si at det eller det virket for meg, og at det eller det ikke skadet meg.
Nettopp – mens andre vil kunne si det motsatte.
Spørsmålet er å bruke de egenskaper Gud eller Naturen (ikke diskusjon om det her) ga oss, sammen med det som også er oss gitt – den sunne fornuften, når det dreier seg om teorier. Å gå i mot det naturlige når det strider mot laboratoriske teser, er det så lurt? – særlig når de laboratoriske teser ikke på noe vis er samstemte?
Vi blir ikke alle tykke av brød – men mange gjør det. Ikke sant?
***
DEL 2 (
opprinnelig 23.03.2007)
Hei, all of you,
Jeg vil bare presisere, også jeg, at jeg ikke har brukt det åpne Wikipedia i denne sammenhengen til annet enn å henvise til en vanlig utbredt forståelse av hva en "urban legend" eller "urban myth" i sin oppbygning er.
For ikke at noen skal misforstå er de andre henvisningene og ideene i hovedsak til:
ASCH - American Council of Science and Health
+
arbeid utført av nyespesialisten Valtin via "Dartmouth Medical School".
At eksperter uenes om nødvendigheter o.l. er jo ikke noe nytt.
Når i alle fall cirka 30 millioner mennesker i USA (anslag for noen få år siden) går på sterke lavkarbodietter, er det ikke urimelig å anta at disse "mine" for å si det slik, ville ha brukt nettopp vannmengde som motargument mot slike dietter, om så var. Disse forskerne og legene er selvsagt også klar over at minst hver tredje amerikanske kvinne i begynnelsen av det 21.århundre går på lavkaloridietter samtidig som de følger relativt sett tøffe nok treningsprogrammer. Men dette får vi ta senere mer dybde når tiden er tilstrekkelig. Ser vi hva vi vil litt fram til?
Studier viser vel at høyt proteinntak, hva nå det er da, vitenskapsmenn synes ofte mest opptatt av konklusjon helt fra starten; trigger tørsterefleksen.
Tross alt er ikke det å være lavkarboer så sjeldent eksotisk at ingen som selv ikke måtte være det, kjenner til det, av de som forsker på våre kropper.
Heller ikke i denne tråden som heller ikke i grønnsakstråder, er det noen som ønsker å bevise noe eller i alle fall ikke ta noe fra noen, men oppfordrer folk til å tenke selv også med innspill fra andre (også eksperter) som har andre syn på sakene.
Sånn er det.
*************
DEL 3 (
opprinnelig 23.03.2007)
"
Men den som vill bjuda motstånd kan använda följande enkla tips: Tänk efter om din anmoder i Afrika för en miljon år sedan kunde följa den regel som föreskrivs i hälsobilagan. Kunde hon det inte kan du gott strunta i den också. God fortsättning."
Det er vel ingen, eller i beste eller verste fall veldig få som ikke drikker vann. Det er ingen som er uenig i det. Tvert imot har folk gjennom alle tider satt pris å kunne drikke vann. Det er jo ikke spørsmål om vann eller ikke vann. Det er derimot spørsmål om respekt for vannet og kroppen og hva mennesket er.
Med korrekt mat for ens kropp justerer det seg til sin riktige vekt. Det var jo typen mat og ikke mangel på vann som har fått mange opp i vekt. Så teoriene om å måtte ha med seg vannflaska alle steder, er og forblir en tvilsom sannhet med mange modifikasjoner.
Et par brukere som vi har drøftet dette litt med på denne tråden, vil om en stund jublende når målet er nådd, kunne som jeg sa sette opp lapper og vi får:
· Målet nådd – drukket relativt mye vann
· Målet nådd – tørsten styrte vannet
Kjenner flere som har tatt av og ikke drukket noe særlig. På forumet oppfordres vi til å komme med erfaringer osv. Da jeg selv fant vedvarende form var det lavkarbo og ikke noe særlig vann utover det kroppen selv trigget meg til.
Likevel må alle drikke hvor mye de vil for meg. La det være klart. Man velger det man tror mest på. Det er naturlig. Men alt er ikke svart-hvitt.
Rent teoretisk kan man også snakke om å styre vekt vha. kalorier inn og kalorier ut. Men i praksis vet vi at mange som føyk i været spiste relativt lite og beveget seg mye. Riktige ansette teorier virker ikke alltid i det praktiske livet. Energibalansen kaller man det. Ja vel, men i livet under solen er ikke alltid de tekniske teoriene korrekte.
Når de tekniske teoretiske standarder i virkelighetens liv gang på gang feiler, er de ikke sannheter, men ikke noe annet enn forhold som oppstår som uregelmessige sannheter.
De trenger ikke skamme seg for det, for livet i seg selv er ikke matematikk og det er nok mange ukjente faktorer, gjerne samspillsfaktorer som spiller inn.
Derfor viser ofte vitenskapelige undersøkelser helt eller delvis motsatte resultater.
En docent i mikrobiologi ved Sahlgrenska i Sverige tok for noen få år siden et herlig ironisk oppgjør med vår tids vannfokus. Artikkelen følger nedenfor, på svensk. Den er virkelig herlig å lese, om man er opptatt av vann eller ikke som sådant. Den gir et herlig kick.
Seriøst kjenner jo vedkommende til både ketose og lavkarbo. Lavkarbodietter har jo eksistert i flere tusen år, og i flere tiår i moderne tid. Vi som lever på lavkarbo har all grunn til å være stolte av det, og det er haugevis av superflotte mennesker på forumet har jeg forstått.
Du som leser her er helt sikkert en av disse, uansett hva du mener om for eksempel vanndrikking.
Likevel er vi alle klar over at selv vi ikke har det komplette bildet.
Ha en super kveld!
Her er den mentale vitamininnsprøytningen:
DEL 4 (
opprinnelig 12.04.2007)
Allerede Hippokrates forstod hvordan man kunne få vann ut av kroppen. Faste. Tilførte væske, men ikke fast føde. Aphorismis, seksjon 7.
Et lavkarbokosthold er i seg selv ikke vanndrivende. Det som er forholdet er at man kutter vekk de karbohydrater og den mengde av dette som er vannbindende. Det er to forskjellige ting, selv om resultatet blir det samme.
På lavkarbo er tørsteegenskapen enda mer alert enn på såkalt "vanlig" kost.
Kroppen har som vi har sett før, tørsterefleksen som sin beskyttelsesmekanisme. Den sier ifra når balansen er kommet dit at den bør justeres. Motsatt har den ingen – altså som ikke gir beskjed når vi tar inn for mye vann.
Eller ----?
Jo faktisk – nemlig tørsten. Drikker man forsiktig og ikke pøser på for mye om gangen, så vil denne si ifra når nok er nok av vann. Ingen kalkulatorer eller vannflasker trengs.
Ketose - proteiner - nyrer
På et lavkarbokosthold er masse vann og ketose uttrykk og ord som går igjen – med et skjær av mystikk rundt seg. Magi? Neppe.
En myte er at lavkarbo med en del proteiner belaster nyrene. Husk at tørsten sier deg hvor mye vann du trenger. Har man problemer med nyrene er det nok ikke vann man løser det med.
Faktisk har undersøkelser vist at det å være i ketose samt spise relativt mye proteiner – ikke hos normalt friske gir noen problemer. Dette ble blant annet vist av de klassiske forskerne McClellan og Du Bois for godt over 70 år siden.
http://www.jbc.org/cgi/reprint/87/3/651Faktisk er ikke noe nytt påvist for normalt friske folk. Legg merke til at de såkalte vitenskapelige undersøkelser som måtte antyde noe annet – er og dette er moro – slike som anbefaler at man skal ete mye karbo.
Elizabeth Ward heter en kunnskapsrik og klok kvinne – og en resurs og initiativrik. Hun er leder i British Kidney Patient Association, ja hun grunnla den visst også (kidney=nyre).
Hun har uttrykt at
"Dersom du har friske / sunne nyrer – så kan du ikke ete nok protein til å ødelegge dem."
Jo da, hun er klar over at mange vil ete lavkarbo – ergo mye fett og eller mye protein. Hva da?
Jo – klokelig råder hun oss til å ta nyretest hos fastlegen. En slik urintest vil fange opp i alle fall 90% av eventuelle problemer. For – de eventuelle undersøkelser som har vist noe problem med mye protein – i tillegg til det politifiserte – er på folk med allerede nyreproblemer på et visst nivå.
Ja – hvorfor ikke ta denne testen om man er usikker eller vil være helt sikker. Bedre det enn å tro at vannet inneholder magi.
Salt
Om man drikker for mye – lar seg lede av dagens urbane mote – kan man i verste fall forskyve balansen fordi det blir for lite salt (nacl – kjøkkensalt) i kroppen. Dette kan spesielt lett skje om man trener eller utfører aktiviteter og man svetter mye og skal erstatte dette med kun vann. Derfor bør veske tilført under trening ha cirka 1g nacl per liter vann. Ikke mye, men en god blanding.
For mye vann og for lite salt – denne tynne blandingen er først og fremst farlig for hjernevevet. Det er like farlig med for mye vann som for lite vann.
Under Boston Marathon i 2002 døde noen av å ha drukket for mye og rubbet denne balansen.
Om man vil kan man se 14.april utgaven fra 2005 av "New England Journal of Medicine"
(mulig den må betales for nå – vet ikke). For lite salt i hjernen.
Ta det rolig og fornuftig
Man skal ikke skremme noen med eksempler som har skjedd – men man skal heller ikke være uvitende – for det er lett å bli revet med av moter. Da vil vi gjerne ta i litt ekstra også.
Det beste er å la kroppen ordne dette selv.