[ada-emilie]

For mye vann, for mye protein, for mye salt; dette er så tullete å si mange ganger. Det viser bare at vi ikke stoler på at kroppen kan regulerer seg selv. Overflødig salt og vann utskilles. Er det for lite vann i kroppen blir vi tørste. Trengervi salt søker vi salt. Og vi spiser ikke mye mer protein enn det kroppen har behov for om vi lytter og tar hensyn til metthetsfølelsen. Det samme med fett: vi spiser ikke mer enn kroppen makter av det heller.Og om vi gjør det fordi vi ikke lytter til kropen kaster vi opp eller det utskilles i avføringen. No big deal. Vi lærer etterhvert. Når man må kontrollere for andre, fordi de ligger i sykeseng uten evne til å kommunisere, ja da er det greit å vite noe om hva som er omtrent riktig mengde for å tilfredstille pasientens behov. Men vi oppegående mennesker kan lytte til kroppen vår og fore den som den vil bli foret med.
Jeg gidder ikke være redd for å få i meg for mye ditt eller datt, eller for lite ditt eller datt. Kroppen er flink til å spare når det er for lite av ting også, og øke opptaket når det er for lite.