[Ethereal]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg lurer på hvorfor ting som har vært ikke vil slippe taket....
Siden ene poden har ms og den andre asperger tenker jeg hele tiden på hva jeg kunne gjort annerledes den gang da...

Det er vel få foreldre i verden som ikke tenker at de kunne gjort noe annerledes (synes det som for meg, selv om jeg ikke har barn selv og uttaler meg utifra det jeg hører fra andre), og når noe skjer med barna blir jo selvsagt dette forsterket veldig. At du klandrer deg selv i så stor grad har kanskje med at du ikke har forsonet deg med det som har skjedd dem (skjedd dem, ikke noe du har forårsaket), du kan være i en sorgprosess enda.

Sorg er ikke en proaktiv prosess, og for å "komme over ting" er ikke alltid tid nok hjelp, eller rask nok hjelp. Som noen sa over, kan nok terapi være en god ide, for å fremskynde prosessen med å forsone seg med ting (og deg selv )