[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Jeg er sånn tynn som de tynneste cat-walk-modellene. Jeg har inntatt 1300-1350 kcal dgl, men sultet litt på det. Nå er jeg oppe i 1500 og føler meg bedre, roligere. Tror ikke jeg går opp i vekt av det, kanskje, men jeg vil ikke mer ned. Alle rundt meg er bekymra og stresser meg.Jeg trodde også jeg hadde lettest for å gå opp, men med lavkarbo blir det noe annet. Det kan være farlig effektiv kombinert med kalorikontroll.Jeg finregner på alt på diett.no. Ikke noe vits i å sulte seg og så streve med å gå opp igjen etterpå, da er det bedre du spiser nok og havner på riktig tall, tenker jeg.For å gå opp føles jo helt feil har jo alltid villet nedSå har en sperre på det som ikke er så grei å forholde seg til. Tror ikke det er så sunt å være helt ribba for fett slik jeg er. Er forkjøla hele tida pga nedsatt immunsystem grunnet litt lav energimengde fra mat og orker til slutt ikke å trene pga det. Jeg går bare mine vante turer på 80 min dgl. Det greier jeg fortsatt.Mensen mista jeg for mange kg siden.

Kjære Yrla
Når man mister mensen på grunn av lav vekt er man under kroppslig sunn vekt. Hele utviklingen vår er basert på at vi skal være i stand til å reprodusere oss, så når kroppen begynner å spare på mensen så er vi utenfor det som er biologisk optimalt - enten det er i den ene eller den andre enden. Et svekket immunsystem er heller ikke overraskende da, fordi kroppen har svært lave reserver å ta av når det skjer "noe" - enten det er en forkjølelse eller det er noe annet.
Selvfølgelig har du all rett til å synes at en så lav BMI/vekt er pent (om du gjør det), men jeg håper at du vil revurdere det for helsen sin del, om ikke annet. (Og så håper jeg at du ikke tar dette ille opp, fordi det er ment som oppriktig bekymring, ikke kritikk.)