[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv

Dette diskuteres internasjonalt - at man kan være i kalorimessig balanse/overskudd eller underskudd, men kroppen vil oppfatte det som hungersnød fordi kaloriene ikke kommer sammen med mikronæringsstoffene som kroppen trenger for å utføre sine prosesser... Og det er før vi diskuterer hvordan mat påvirker sykdom (og hvordan maten vår nok både er mindre variert og inneholder færre næringsstoffer enn før samtidig som at livsstil og omgivelser nok stiller større krav til at kroppens "rensesystem" fungerer)... og hvordan sykdom kan finnes før den er "målbar" for en lege...

http://www.naturalnews.com/033376_st...n_obesity.html

Det hjelper ikke å gi en fabrikk penger dersom det er kvalifisert arbeidskraft som mangler og slikt ikke finnes i området... Selv om begge regnes som "ressurser". Like lite som det hjelper å gi en kropp (eller telle) kalorier dersom det ikke er de som er proppen i systemet. Jeg synes man skal forsøke å bruke måleenheter som faktisk måler det som kroppen trenger... Og det er i de fleste tilfellene ikke mer/mindre kalorier. For meg blir dette like absurd som å fortsette å snakke om totalkolesterol fordi det er så enkelt å måle når man etterhvert vet at det er en dårlig målestokk på både risiko og dødelighet for de aller fleste.

Jeg vet at jeg "traff" i fjor. Da gikk jeg ned så lett og så uanstrengt - uten å telle kalorier, uten å trene mer enn jeg hadde lyst til og gjennom å spise så mye som jeg ville av den maten jeg kunne. Jeg gikk ned så mye at jeg begynte å bli bekymret. 500g-1kg i uka. I september i fjor snudde det (da var jeg til mine 170cm 58-59 kg) og jeg har gått opp like mye & like fort. Jeg vet at jeg gjeninnførte melk og sukker og prosessert mat i den perioden, men ikke i store mengder og ikke noe som skulle forklare oppgangen. I perioden har jeg ikke endret på medisineringen min.

Det jeg vet er at oppgangen min nå er annerledes enn før - det er mindre væske som vi stoffskiftesyke så lett samler...

Selvfølgelig er dette bare en erfaring... og heller ikke målt, telt. Men min erfaring er altså at jeg kan spise hva jeg vil og gå ned mye raskere og uten de pinsler som GR medfører bare jeg treffer kroppen og kosten og helsa.