[Teletubbien]

Takker for mange gode svar

På NHI (norsk helseinformasjon) finner jeg følgende:


PCOS er en tilstand med flere (poly) væskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene (ovariene). Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser. Det klassiske symptombildet består av unormal hårvekst på kropp og ansikt, kviser,manglende eller sparsomme menstruasjoner, barnløshet og overvekt. Tilstanden kan debutere når som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenårene.
Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. De fleste er normalvektige frem til de får menstruasjonen. Vektøkningen inntrer som regel i fra ca. 15 års alder og frem til tidlig i 20-årene.


Endringer i stoffskiftet
En viktig del av sykdomsbildet ved PCOS, er at det med årene utvikler seg forstyrrelser i forbrenningen, såkalte metabolske endringer. Det gjelder endringer i sukkeromsetningen i kroppen. Insulin virker dårligere (insulinresistens) og ganske mange får diabetes. I tillegg har mange høyt kolestrol og høyt blodtrykk. Alle disse forholdene er risikofaktorer får å få hjertekarsykdom senere i livet. Foruten å behandle symptomene på PCOS er det derfor svært viktig å sette i verk tiltak som minsker risikoen for fremtidig hjertekarsykdom.

Hvordan behandles tilstanden?

For mange er den eneste nødvendige behandlingen å gå ned i vekt. Du kan selv redusere vekten gjennom kostendringer og mosjon. Klarer du å gå ned 2-10% i vekt, kan det bidra til å normalisere menstruasjonen, eggløsninger opptrer igjen og graviditet kan oppnås hos ca 20-60%. Dessuten vil vektreduksjonen styrke selvbildet, fjerne eventuell depresjonsfølelse og gjenskape følelse av kontroll. Spesielt viktig er det at vektreduksjonen minsker risikoen for hjertekarsykdommer. Den medikamentelle behandlingen foretas av spesialist i gynekologi, eventuelt sykehusavdeling.
Vektreduksjon

Vektreduksjonen bør ikke skje raskt. Du bør basere vektnedgangen på å leve et mest mulig sunt liv der de viktigste tiltakene er regelmessig mosjon, hyppige men små måltider - 4 til 6 ganger per dag, å spise mer brød og grønnsaker, å redusere inntaket av fett og søtsaker.
Medikamenter

Valg av medisiner avhenger av hva som er formålet. Bruk av medikamentet Metformin eller Glucophage (diabetesmedisin) øker virkningen av insulin. Det kan gi bedre blodsukkerkontroll, vektreduksjon, nedsatt produksjon av androgene hormoner, normal menstruasjon og økte muligheter for deg til å bli gravid. Disse preparatene kan kombineres med andre medisiner, som f.eks. p-piller hvis du ikke ønsker å bli gravid.
Ved sterkt graviditetsønske kan du få medisiner som fremmer eggløsningen (eks. klomifen). Det vil gi eggløsning hos 50-60% og graviditet hos ca. 30%. Behandlingen øker risikoen for flerlingesvangerskap (3%).
P-piller - særlig av typen Diane®, Feminil® eller Zyrona® - kan redusere mange av de mannlige trekkene, men det tar gjerne minst 8 måneder før du kan observere effekt på den uønskede behåringen. I tillegg gir p-pillene deg prevensjon og de normaliserer menstruasjonen. Andre hormonmedisiner som progesteron, bidrar kun til regulering av menstruasjonen.
Ved fremtredende mannlige trekk kan spironolakton (Aldactone) og deksametason (Decadron) bidra til å redusere produksjonen av mannlig kjønnshormon og dermed etter hvert dempe disse trekkene.

Annen behandling

Dersom du er plaget med skjemmende hårvekst kan denne fjernes ved ulike metoder (epilering, elektrolyse, laser).
Ved et mindre kirurgisk inngrep kan man også "brenne vekk" cystene på eggstokkene som ledd i behandlingen mot ufrivillig barnløshet.



Hvordan er langtidsutsiktene?

Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minke plagene en god del. Ufrivillig barnløshet er et problem for mange. Siden det er økt risiko for å utvikle stoffskifteforandringer og hjertekarsykdom, er prognosen også avhengig av om du klarer å kontrollere vekten og inntaket av fettstoffer og sukker.

Mye info her, men de aller fleste leger har ingen anelse om at metabolsk syndrom ofte henger sammen med PCOS. MEN, her står det jo at man skal redusere søtsaker og sukker, og øke BRØD og grønnsaker...
Når jeg ser på info i forhold til metabolsk syndrom:


Å ha metabolsk syndrom betyr at du har flere samtidige forstyrrelser i metabolismen. Den grunnleggende feilen er at du har nedsatt glukosetoleranse, diabetes eller økt insulinresistens (mer om det nedenfor). Insulin er det hormonet som regulerer blodsukkeret i kroppen, og ved denne tilstanden virker ikke insulinet slik det skal, hvilket betyr at blodsukkeret ditt kan bli for høyt. I tillegg til det svekkede insulinet har du to eller flere av følgende tilstander:

• Overvekt, særlig rundt midjen.
• Kroppsmasseindeks (vekt/høyde x høyde), KMI over 27-30 kg/m2 og/eller midje/hofte-forhold over 0,9 hos menn og over 0,85 hos kvinner)
• Høyt blodtrykk - vanlige grenseverdier er overtrykk på 140 og undertrykk på 90, verdier over dette betegnes høyt blodtrykk.
• For høye fett- og kolesterolverdier. Dvs. triglycerider over 1,7 mmol/l, lavt HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet, under 0,9 mmol/l hos menn, under 1,0 mmol/l hos kvinner)

Jo flere av disse tilstandene du har, jo større er risikoen for helsen din. En studie har f.eks. vist at menn som har to av disse faktorene, har dobbelt så høy risiko for å få hjerneslag og tre ganger så høy risiko for å få hjertesykdom sammenlignet med dem som har ingen av disse tilstandene. Menn med alle tilstandene har nær fire ganger økt risiko for hjertesykdom eller hjerneslag og mer enn 24 ganger økt risiko for å få diabetes.

Årsaker

Forskerne mener at den underliggende årsaken til denne samlingen av risikofaktorer er motstand mot insulin (insulinresistens), et svekket insulin. Insulinhormonet lages i bukspyttkjertelen og regulerer mengden blodsukker i kroppen. Normalt bryter fordøyelsessystemet ned noe av maten du spiser til sukker (glukose). Kroppen bruker så insulin for å transportere glukosen inn i kroppens celler, der den brukes som energi eller kraftforsyning slik at cellene og kroppen er i stand til å utføre sine ulike oppgaver.
Hvis kroppen din ikke reagerer som før på insulin (du har insulinresistens), vil omsettingen av glukose i kroppen bli forstyrret. Kroppen reager på dette med å skille ut stadig mer insulin i et forsøk på å få glukosen inn i cellene. Dette ekstra insulinet hjelper til å opprettholde normale glukoseverdier i blodet ditt for en tid, men til slutt klarer ikke bukspyttkjertelen å øke insulinproduksjonen mer. Som et resultat, vil glukose hope seg opp i blodet og føre til at du får type 2 diabetes. Dette er den vanligste formen for diabetes.
Det metabolske syndrom opptrer før du når dette punktet, dvs. før du får type 2 diabetes. Glukosemengden i kroppen din er unormalt høy, dog ikke høy nok til å bli kalt diabetes, men høy nok til at den ekstra insulinmengden øker risikoen for andre helseskader. Mengden kolesterol og fettstoffer i blodet kan tilta, noe som skader hjertets blodårer (koronararteriene). Og høye insulinverdier kan forstyrre nyrenes evne til å omsette salt, noe som kan øke blodtrykket ditt.
Årsaken til insulinresistens er ikke helt kjent, men det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av arvelige og miljømessige faktorer. Forskerne tror at noen mennesker er arvelig disponert for insulinresistens. Men overvekt og fysisk inaktivitet er viktige bidragsytere.

Andre risikofaktorer for å få metabolsk syndrom

Alder. Forekomsten av metabolsk syndrom øker med alderen. Mens færre enn 10% av personer i 20-årene har metabolsk syndrom, har opptil 40% av dem i 60-årene tilstanden. Dessverre er utviklingen slik at stadig flere unge får metabolsk syndrom på grunn av ugunstig livsførsel - dvs. høyt kaloriinntak og liten fysisk aktivitet.
Tilfeller av diabetes i familien. Du har økt risiko for å få metabolsk syndrom hvis det finnes andre i familien med type 2 diabetes, eller du hadde diabetes under svangerskapet.
Andre sykdommer. Urinsyregikt og polycystisk ovariesyndrom (en hormonell forstyrrelse der kvinnekroppen produserer økt mengde mannlige hormoner) er også forbundet med økt risiko for å få metabolsk syndrom.

Når bør du søke medisinsk råd?

Hvis du vet at du har minst én av risikotilstandene i det metabolske syndrom - som høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller en "eple-formet" kropp - kan det være at du allerede har syndromet uten å vite det. Snakk med legen din om å få testet de andre komponentene i syndromet og bli enige om en plan for å unngå alvorlig sykdom.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen av det metabolske syndrom er å forhindre utvikling av type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag. Vanligvis kan det i tidlig fase oppnås ved disiplinert egenbehandling, der du fokuserer på kosthold og mosjon. Legen kan støtte deg i dette arbeidet gjennom regelmessige kontroller av vekten din, blodsukkeret, kolesterolet og blodtrykket - for å vise at livsstilsendringene gir resultater.
Etter hvert blir det nødvendig å skrive ut medisiner for å bedre kontrollen med enkelte av risikofaktorene. De mest brukte er medisiner mot høyt blodsukker, høyt blodtrykk og ugunstige fettverdier. Kanskje blir du bekymret over å måtte bruke så mange medisiner. Forskning viser imidlertid at slik behandling sammen med et fornuftig kosthold og regelmessig mosjon gir et bedre og lengre liv. Har du økt utskillelse av protein i urinen, vil såkalte ACE-hemmere og AII-reseptorblokkere være nyttige.
Økt fysisk aktivitet. Prøv og bruk kroppen til moderat anstrengende arbeid i minst 30 minutter de fleste dagene i uken. Det bedrer blodsukkeret, blodtrykket, fettinnholdet i blodet, bidrar til vektreduksjon og øker insulinfølsomheten.
Kostendringer. Spis mer frukt, grønnsaker og fiber, mindre mettet fett og litt mindre fett totalt, mer fett fra fisk og planteoljer og mindre salt. Foretrekk hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Disse kostholdstiltakene vil ha en gunstig effekt på blodtrykk, fett i blodet, blodsukkeret og på insulinresistensen. Hvis du i tillegg kan kombinere kostendringer og fysisk aktivitet slik at du oppnår en viss vektreduksjon, er det svært gunstig, men for mange kan det være vanskelig.

Rådene man her kan lese skulle altså ikke tilsi et lavkarbokosthold...
Er det rart man blir smårar?

http://nhi.no/livsstil-og-helse/kost...rom-12407.html

http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svuls...drom-1377.html