|
Hjelpes ...
Jeg hører visst til her jeg.... 
Startet med lavkarbo for ikke mer enn halvannen mnd siden, egentlig så ble det en kutting av karbohydrater i forhold til en eliminasjonsdiett for å finne ut hva jeg tåler og ikke av matvarer, er fortsatt i provokasjonsdelen av denne, og holder på å teste ut hvorvidt jeg tåler gjær for øyeblikket.
Idag kom altså den sjokkartede beskjeden om at jeg faktisk er gravid igjen. Lillegutt fyllte ett år i mai, jeg sluttet ikke å amme han før halvannen uke før han fyllte, og til tross for at vi tok vekk prevensjon i slutten av april, så hadde vi ikke disse planene før om noen mnd. Tanken var nå iallefall at det ikke skulle skje noe før etter vi var gift.. Vel den gang ei... Vi var tydeligvis uforsiktige rundt "dagene". Litt komisk er det jo siden jeg før lillegutt fikk påvist PCO, og beskjeden om at å få fler barn kunne komme til å bli vanskelig. Mannen har tydeligvis supersvømmere!
Med insulinresistens i bunnen så er jeg sjokkskadet her jeg sitter akkurat nå. Hvordan skal jeg forholde meg til kosthold nå fremover? Ser at andre som er gravide her inne lever etter Fedon sine prinsipper? Noen som kunne tenkt seg å skissere det grunnleggende for meg? Tenkte å bestille boken hans, så jeg kan lese selv. Jeg hadde liksom lest meg opp på atkins jeg nå, og hadde planlagt å starte induksjon en av de nært forestående ukene (etter provokasjonsdelen er ferdig) Det faller vel relativt i grus nå.
Jeg har fortsatt noen kg igjen fra sist, veier for øyeblikket alt for mye (85) og kunne i gunn tenkt meg å ikke gå opp mer enn det jeg veide på slutten av forrige svangerskap. (94) så jeg har ikke mer enn 9 kg å gå på  (har "bare" gått opp 12-13 kg i de to forrige svangerskapene, men derimot har jeg ikke klart å gå alt ned igjen noen av gangene.  (Insulinresistensen som har skylden for det vel? )
Håper noen kan vise barmhjertighet og lære meg litt? Som "nygravid" lavkarber... |