[Photobscura]

Jeg har testet å spise lavkarbo opp mot 3000 kcal om dagen uten å legge på meg et gram, jeg har også over lengre tid ligget på rundt 1000 kcal, også lavkarbo (på grunn av spiserørsproblematikk, ikke frivillig) om dagen uten å gå ned et gram. For meg virker det i grunn som at det er sammensetninga av næringsstoffene i kosthold og fravær av stress som er suksesskriterier fremfor noe.
Jeg bestrider selvfølgelig ikke termodynamikkloven, men vil gjerne presisere at det ikke alltid er så enkelt for en hver som et åpenbart kaloriunderskudd. Kroppen er en innmari innviklet sak, og med litt diverse sykdomsbilder og gener skjer det ikke alltid i praksis det man skulle forvente.

Hva angår den metabolske fordelen Smgj nevner, så tror jeg ikke nødvendigvis at å se det på den måten at forbrenninga øker er helt plausibel, kanskje den bare normaliserer seg når man får mat som den er bygd for?