[caz]

Hei.
Fikk lyst til å fortelle litt om mine erfaringer, noen er nok rimelig like med tidligere svar du har fått her...

Da jeg fikk medisiner lå jeg helt i grenseland og legen ga meg minste dose 25 mcg. På den tiden var jeg et vrak rett og slett. Iløpet av et år er jeg på 75 mcg + 10 t3 og har det bra. Min tanke om dette er at kroppen jobber på høygir, og nok kan gjøre det ganske lenge. Gikk og lenge uten å føle jeg fant riktig dosering, plutselig var jeg overmedisinert, så var jeg slapp igjen.. Selv på samme dose over to måneder kunne det hoppe slik.

Jeg hadde og høy anti-tpo, og jeg blir helt utslått av det i seg selv. Etter å ha lest diverse i forskjellige fora var det noen som sa at høy dose med selen virker, og jeg startet ta og ble umiddelbart bedre.. Altså det er en del ting som hjelper, men det er sjelden legen som hjelper meg med annet enn medisinene.
T3 måtte jeg krangle meg til, dette på bakgrunn at jeg gikk i "tåka".. Jeg kunne gå fra et rom til et annet, og glemme hva jeg skulle der før jeg var framme. Utrolig frustrerende.. Så etter å ha slitt meg igjennom to bøker og noen forskningsrapporter tok jeg med alt ned til legen og sa at nå går ikke dette lenger, og når det finnes noe som kan hjelpe så er det for dumt at jeg går som jeg gjør. Fikk det, og fikk en atskillig bedre hverdag.. Men det viser at man må jobbe så mye selv når man er nede..

I gamle dager var kroppstemperatur det man gikk etter for å medisinere, og det er fremdeles mange som mener at kroppstemperatur på 36,X eller lavere er indikasjon på at man trenger medisiner, eller høyere dosering.
Min tanke til disse "normal-verdiene" er også med skrekk. Friske mennesker har forskjellig stoffskifte de og, helt naturlig. Og siden man ikke vet hva normalen er, skjønner jeg ikke intervallene dems. Vil ikke enhver reduksjon påvirke oss negativt? Altså om du normalt har hatt et høyt stoffskifte, vil ikke da en nedgang til normalen gjøre at du føler deg dårlig.. For at jeg skal ha det bra må mine reultater ligge på et nivå hvor legen egentlig ønsker jeg reduserer dosene. Men om jeg gjør det fungerer jeg ikke.. Jeg har tro på kroppstemperatur, med tanke på at når jeg ble riktig medisinert ble jeg og kvitt "kulda" i kroppen.

På bakgrunn av det du forteller ville jeg laget en logg over to uker, med kroppstemperatur når du våkner om morgenen, og hvordan du føler deg. Dermed tatt med notater og oppsøkt en annen lege. Ville også bedt om å få prøve laveste dose for å se om det gjorde noen forskjell.

Jeg forstår heller ikke hvordan de kan nekte deg å gå til en endokrinolog når du har en slik historie med kjertelen.

Håper det ordner seg for deg, jeg vet hvor jævlig det er å gå uten medisiner når man trenger dem. Og det at du blir på gråten av å fortelle, det ble jeg og når stoffskiftet var lavt. Det er ikke deg som er overfølsom, men situasjonen som er så fortvilende og hormonene som mangler..