[achillea]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Hva mener du? Hvis ungene faktisk ikke har sett sjokoladepålegg og vet hva det er, så er jo ikke det noe de savner. Man trenger feks ikke innføre sjokade til en ettåring fordi det er et barn. Mine visste knapt at slike ting fantes de første årene av sitt liv. Det gikk i kjøttpålegg, oster av div.slag og leverpostei.
Og jeg vet veldig godt hva kresne barn er, jeg har to stykker, pluss et barn som har sonde og som faktisk får lov til å smake på syltetøy og suge på småtuber med sjokade, og det akseptere de andre to fordi de vet at Dokka har store svelgeproblemer. 4 og 6 åringen synes såklart sjokade er godt, faren deres har jo gitt de det, men de aksepterer at det er helgemat, og vi tilbyr de ikke med mindre de spør ( eldste blir hyper av sukker, så vi holder igjen), og spør de i helgen, så får de.. Men ikke 3 skiver på et måltid... For ellers klikker eldste.
Vi har satt standarden og de får velge. De får godt spise cherrytomater og ost til frokost hvis de vil det, og det vil de ha. De får velge det meste i kjøleskapet faktisk.

Det at det ikke er lett å sette standaren har ikke bare med sjokolade, snop, kaker og lyst brød å gjøre. Det at en ikke tilbyr sjokolade og søt pålegg er ikke ensbetydende med at det spiser mer grønnsaker, er i alle fall min erfaring.

Selv om en bare har det en mener er bra for ungene hjemme er det ikke sikkert at de spiser det for det. En gjør enkle tilpasninger innenfor det en mener er ønskelig at ungene spiser, men det blir da nødvendigvis ikke akkurat slik du skulle ønske allikevel.
F. eks. er mitt ønske at familien kunne spise mer enda grovere brødtyper med hele korn og har prøvd å innføre det siden ungene begynte smått å spise brød. Resultatet er at de nekter å spise brødmat og heller spiser mye frukt og etterhvert går på butikken selv og handler det man i alle fall ikke vil de skal spise. Selvfølgelig gjør en heller enkle tilpasninger i kostholdet hjemme slik at de spiser relativt sundt.