[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Vi brukar nok ordet vitenskap ulikt. Vitenskap er ein metode for å finne ut korleis ting verkeleg heng saman. Med vitenskap kan ein finne ut om medisin virkar eller ikkje virkar, for eksempel. Det ligg i vitenskapens natur at det ikkje finst evige sanningar, fordi ein alltid kan finne ut meir. Om ein i morgon finn ut (med anerkjende vitenskaplege metodar) at f.eks. himalayasalt kan gjere underverk for diverse, så vil det vere eit vitenskapeleg resultat. Om ein finn ut at penicillin faktisk fungerer på ein helt anna måte enn det medisinen trur no, ikkje virker i det heile tatt f.eks., så er det også eit vitenskapeleg resultat. Det er meiningslaust å kalle denne prosessen at "kvakksalveri blir vitenskap eller vitenskap blir kvakksalveri". Massevis av naturmedisin og urtar osv er påvist å faktisk virke, då blir det definert som medisin og ein del av den vitenskapelege skulemedisinen. Massevis er også påvist å ikkje virke i det heile tatt, og folk som likevel sel dette med påstandar om at det virkar, er kvakksalverar og vindlerar. Så finst det sikkert eindel naturmedisin osv er det kanskje ikkje forska nok på til at ein verken kan avvise eller inkludere.

Forsking er ein prosess og i sin natur ikkje fastlåst tankegang. At det finst eindel folk innanfor vitenskapen som er fastlåst i sine eigne greier er sikkert sant (eg vil påstå kanskje særleg innanfor ernæring no for tida...), men også dei må faktisk forhalde seg til ny forsking rundt seg. Og det som tilslutt vil vise om dei har rett eller tek feil i sin påståeleghet, er vitenskapen. Ikkje youtubevideoar.

"Blir" er nok feil, ja - "blir allment oppfattet som" "av samtidige vitenskapsmenn" er riktig. Men jeg mener at poenget mitt holder - at man ikke kan vurdere behandlinger ut ifra annet enn det samtidig vitenskap har kunnskap om og at man bør gjøre det under erkjennelsen om at det sannsynligvis også vil vise seg å være svært ufullstendig i framtiden.

Og så er det en vesentlig svakhet ved mange studier at ikke alle mennesker er like. Spesielt for legemidler/naturlegemidler så kan dette føre til at en behandling som virker godt på et sett mennesker med særskilte gener ikke virker godt på andre, genetisk forskjellige, mennesker. Dette fanges dårlig opp av randomiserte studier før et lyst hode ser sammenhengen... Det vil likevel føre til at et mindretall kan ha god virkning av en behandling som overhodet ikke hjelper flertallet...

Det som gjør meg redd er at politikere eller andre eksperter vil bruke nåtidens kunnskap for å redusere folks tilgang til selv å prøve ting (ut over de mest åpenbare snakeoil-ting - husk at det var legestanden som i stor grad var frambærer for LP som en behandling for ME... mot mange pasienters erfaring om at behandlingen gjerne ga et bluss for så å føre til et enda kraftigere tilbakefall... ). Fordi kraftige begrensninger ikke bare vil redusere snakeoil, men også vil gå hardt utover behandlinger som er på prøvestadiet - hvor man har kommet fram til at det er "noe som virker for noen" - uten å ha klaret å pinpointe hvordan det virker. For en pasient vil det alltid til sist være viktigst AT det virker.

Ja, og så har vi bransjepresset fra legemiddelsiden oppi det da. Det er ingen neglisjerbar eller nøytral kraft. Jeg tror ikke det er tilfeldig at legemiddelindustrien sponser mange større pasientorganisasjoner... og jeg tror heller ikke at disse organisasjonene lenger kan ses på som nøytrale frambærere av kunnskap med sånne bransjebånd.