[Augustina]

Godt poeng, man blir jo aldri fornøyd og jeg kjenner meg igjen.

Forøvrig så tror jeg egentlig at våre medmennesker er mindre opptatt av andres vekt enn man er av sin egen. Jeg ser ihvertfall ikke ned på noen som er lubne. Faktisk så ser jeg opp til dem, de som trives med sin egen vekt og ikke underkaster seg idealet. Jeg har en slik venninne, og hun er den mest blideste jenta i verden, full av livsglede. Hun har kanskje et par kilo for mye, men gutta svermer for henne som hun var gjort av honning. Det har noe med hva man utstråler, enn hva vekta viser. Dessverre tror jeg mange tror at man automatisk får den utstrålingen når man veier "riktig" - at alt i livet faller på plass. Det gjør det ikke.