For ca 30 år siden, etter flere svangerskap og et generellt svært bedagelig og bortskjemt liv veide jeg 88 kg. Det var en ganske så stor fettmasse som hang på min utpregete spinkle beinbygging Lavkarbo var ennå ikke noe særlig kjent som "slankemetode". Men sykehuset jeg arbeidet på dengangen brukte minimal-karbo diett til å kontrollere epilepsi hos barn der medisiner ikke funket. En av bivirkningene var jo vektnedgang som den øvrige dietten måtte kopensere for. Så jeg tenkte at jeg skulle benytte samme opplegg på meg selv. Jeg kuttet ut alt som het karbo i en periode - husker ikke nå hvor lenge - og kiloene raste av. Jeg gjeninnførte karbo langsomt - og da jeg under et år senere veide 53kg gikk jeg tilbake til normalt kosthold. Riktignok var jeg blitt mer bevisst på hva vi som famile spiste, men å kalle det lavkarbo ville være helt feil. Uansett, noe må ha skjedd med metabolismen min for jeg har holdt denne vekten stabilt i nærmere 30 år. Riktignok, etter lange ferie-utskjeielser ol hendte det at jeg hadde lagt på meg litt, men ikke mer enn at en uke eller to uten carbs rettet det opp. Nå er jeg her fordi jeg i 1 1/2 har vært helt inaktiv. den bevegelsen musklene mine har fått har stort sett kommet fra fysioterapeuter som har strukket og dratt i meg. Og jeg har utviklet en sann kjærlighet for ferskt, hvitt brød, kaker og sjokolade. Mine 53 kg har fått selskap av 17 til Nå er jeg istand til å gå for egen maskin selv om det er langt igjen til man egentlig kan snakke om trim. Men om noen uker kan jeg begynne på vannbasert trening ( noen sår må gro helt først) Og jeg er altså tilbake på lavkarbo - startet for 10 dager siden og har gått ned 4,5 kg. jeg er så glad for at jeg har funnet denne siden som er så utrolig positiv! Selv om jeg ikke tviler et øyeblikk på at dette skal gå greit - har jo egenerfaring - så er det både oppmuntrende og lærerikt å lese her. Ikke minst er alle oppskriftene en sann velsignelse i en familie der takeaway liksom har vært redningen når vi har ønsket et godt måltid til hverdags.